En arvesølje

For en stund siden var det en artikkel i avisa TA om meg og det jeg jobber med for tiden. Etter  reportasjen har jeg fått flere henvendelser fra folk som har spennende søljer som jeg kan få se på. Denne gangen var det en av mine trofaste kunder. Jeg inviterte henne og søstra på kaffe og jeg fikk høre en søt, liten og rørende historie om ei sølje - et familieklenodie.

Dette er en forholdsvis liten rosesølje. Den er støpt, mest sannsynlig sandstøpt, og kanskje helt fra 1700-tallet en gang. (noe jeg ikke kan fastslå helt sikkert!). Selvfølgelig ikke stemplet, som slike søljer ikke var på den tiden. Sølja hadde i utgangspunktet funksjonell torn, noe som ble omgjort helt på slutten av 1950-tallet. Da fikk sølja en «oppussing» hvor tornen ble festet og det ble loddet på  krøll og sjaner bak. Sølja ble også forgylt på nytt.

Dette er en historie om ei sølje fra en gård i Seljord. Sølja var borte i 70 år. Den tilhørte søstrenes tippoldemor som het Anne - også kalt «langbestemor». Bestefar til søstrene, Sigurd (1876-1959) døde et år etter at sølja kom til rette i 1958. Det er takket være han at vi kjenner historien til sølja.

Som sagt var dette tippoldemor Anne si sølje. Vi kan tenke oss at hun brukte hverdagsstakk, og brukte denne sølja som sin hverdagssølje. Det var visst også mange store, fine søljer i familien. Hun stelte hus, heim og fjøs, og det var her i fjøset hun mistet sølja. I sauemøkka - og hun fant den ikke igjen.  Etter å ha regnet bakover i tid må dette ha vært rundt 1880. Søstrene forteller at bestefar Sigurd husker han satt på fanget hennes å lekte med sølja da han var liten gutt.

Og så en dag i 1958 under arbeid på åkeren slenger en av gutta på gården en hard jordklump til Tulla (mor til søstrene) - «du får sjekke ut dette du som er så glad i gammelt»! - Og der var den - sølja! Den hadde ligget i møkka og blitt med ut når det skulle gjødsles, etter 70 år i jorda. Så godt for familien at den ble funnet på det tidspunkter - slik at bestefar Sigurd kunne fortelle hvor den kom fra og historien.

Og spørsmål som også kommer opp er: hvor mye er denne verdt? -Og da kan jeg bare si at denne har ikke sin verdi regnet i penger. Denne har sin helt egen verdi for familien som eier den - en helt uerstattelig ting for dem.

Historien er gjengitt med tillatelse fra de invoverte, men identiteten oppgis ikke.