logo

Rotgraving

Publisert:
01.03.2019

Innvedemne (spantemateriale) kan ein finne både i toppen og i rota på trea. Det trengst ofte begge deler i ein båt. Veden frå rota er mykje meir stabil, lettare å vurdere og sterkare ett toppved, difor kan det ofte lønne seg å bruke tid på å grave ut rotemne.

Båtbyggarane på Oselvarverkstaden er ute for å finne innved til seksæringar. Eg er så heldig at eg får henge meg på for å finne innved til åttringen eg skal bygge. Det er fint å være fleire når ein er på skogsarbeid, både grunna sikkerheit og fordi det er fint å dele erfaringar og vurderingar med nokon. Som bildet viser går vi i seintvaksen småskog. Trea er ikkje større enn dei må være for å få ut passe store emne, men dei veks så seint at alderen likevel ligg mellom 100 og 180 år.

Ein gjeng glade båtbyggere i god innvedskog. Kan det bli betre ?!!

Sterke og seige røtter finn ein gjerne i myr eller på skarvnakkar (naken fjellknatt). I myra er det lite næring å hente og røttene finn ikkje feste. Dette gjer at trea må slite for å klare seg, dei veks seint og får ei lita krone, og dei får svært kraftige røtter som "flyt" oppå myra. Furu i våt myr dannar ofte berre ein til tre hovedrøtter, og dei er ofte kraftigare enn stamma på treet. Myrfuru lagar heller ikkje pålerot slik furua ellers gjer, all energi går med til å halde seg oppå myra og få opp den lille næringa som er der.

På bildet over er det to furutre som står med nokre meters mellomrom, dei er ganska like i diameter på stamma. Det fremste treet er vesentlig eldre enn det bakerste. Det fremste treet er eit typist rottre. Det har mørkare bark, flat krone med heller lite grønt, og det står i eit myrhol. Her er det ei sterk og god rot å grave opp. Det bakerste treet står litt høgare i landskapet. Der er det tørrare og betre høve til vekst. Treet har lysare bark og lang og spiss krone som  viser at treet er i god vekst. Ein kan då anta at treet har mange små røtter som finn næring i kvar sin retning og ei kraftig pålerot som søker rett med i bakken. Her er ikkje dei beste røttene til båtbygging. Dei er mindre, svakare og tyngre å grave opp.

 

Sett rett opp i krona. Her er ei god rotfuru og kring ho står det furu med spisse toppar og små røtter :)

På bildet over er rota på ei furu som står  med tre sterke røtter som "flyt" oppå myra. Dette kan bli eit godt rongemne.

Rota er oppe og som bildet viser er det ei kraftig rot.

Her er rota til ei furu som stod litt tørrare, den har ei rot med anna vinkel i høve til stamma. Rota søker litt meir ned i bakken då det ikkje er like vått og trist der den har stått. Det kan bli eit godt beteemne.

Sagar litt ut av emne då dei er tunge nok å få ut av skogen :)

Nytta også dagane for å få noko einer ut av skogen før koven stig i dei. Einer som skal nyttast til trenaglar må takast på vinteren for å få god nok kvalitet. Dette var i alle fall Harald Dalland svært bestemt på.

Helsing frå ein glad båtbyggar i god innvedskog. Det skal nok bli båt av dette. :)

Se også

Innved, festemidlar og arbeidsprosess.

26.03.2021

Eg har fundert på om moderne festemidlar som saum, spiker, skruar, og lim i staden for trenaglar, har ført til endringar på innveden i båtane.

Tanker kring den mystiske alnastaven.

15.03.2021

Båtbyggarar har i århundrar støtta seg til alnastaven. Den har vært, og er, både hemmeleg og mystisk, og familiane har halde måla for seg sjølve. Båtbyggarar her i distriktet (Bjørnafjorden) likte ikkje å få augnatjuvar inn i naustet eller verkstaden. Om besøkande vart for lang i blikket, og såg ut til å leite etter alnastavane vart dei gjerne hivne på dør.

klinkeverktøy og klinking

01.03.2021

Eg tenkte å skrive litt om klinkeverktøy, men det er håpløst å skrive om verktøyet uten å sette det inn i arbeidsprosessen.  Verktøyet i seg sjølv er kanskje ikkje særs spennande eller finurlig, og det kjem i fleire variantar, men arbeidet er likevel ikkje "rett fram" og tankelaust.

Overbøre.

17.01.2021

Eg ligg etter med å fortelje korleis det går med åttringen. I november og desember 2020 gjekk eg meg vill i trenaglar, åretta, naglasnitt og emneved. Eg grov meg heldigvis ned i tide, snakka med erfarne trenaglefolk, tok hensyn til emneved og lokale tilhøve, samt tilpassa arbeidet etter evne og forhold. Eg jobba for å skaffe meg nødvendig utstyr for å hjelpe meg sjølv og andre, samt å finne trygge vegval. Omsider kome eg ut i ope terreng, og trur no eg har ei viss forståing for trenaglane til båten slik at eg er klar til å jobbe vidare.

Trenaglar

14.01.2021

Teknikk ved nagling, produksjon av naglane, materiale, dimensjonar, bruksområd