Kunst eller håndverk? Ja takk, begge deler.

I vestibylen på Maihaugen sitter en liten gruppe mennesker og venter spent på å få presentert resultatene av tre år med prøving, feiling, graving, sikting, brenning, pussing og fargesetting. – Jeg må jo være så ærlig å si da vi ansatte deg at vi var litt i tvil. Var det for mye kunst og for lite håndverk? Nå, har vi fasit og det er at vi fikk veldig mye av begge deler, forteller instituttleder ved Norsk håndverksinstitutt, Eivind Falk mens han introduserer Bent Eriks fremleggelse. 
Bent Erik begynner med å innrømme at i løpet av de tre siste årene er det håndverkeren og ikke kunstneren i ham, som har fått sitte i førersetet. – Jeg hadde aldri lært så mye som jeg har gjort nå om jeg hadde gått tre år på et kunststipend. Dette prosjektet har tvunget meg til å gå helt inn i materien. For første gang i min karriere, er det ikke sluttresultatet som er viktigst. De små fargeprøvene er like viktige som de store bildene her, sier Bent Erik og peker i retning av det store spesialkonstruerte staffeliet som utgjør midtpunktet i utstillingen. 

Fargekraft
Tittelen på utstillingen er «Fargekraft», en tittel som både passer på en sprudlende og fargesterk kunstner og som samtidig treffer kjernen i prosjektet til Bent Erik. Forekomstene av de verdensberømte jordfargepigmentene i Sienna i Italia er i ferd med å tømmes helt. Bent Erik Myrvoll ønsket derfor å utforske om det kunne finnes noen gode alternativer basert på norske råvarer. Svaret fant han i Fyresdal i Vestfold og Telemark, nærmere bestemt Rindebakken. Bent Erik har satt seg i bilen med hakke, spade og fylt sekk på sekk med jordpigmenter som han har tatt med seg tilbake til Ålesund. 
Hjemme i verkstedet har pigmentene blitt tørket, siktet, brent og knust. – Jeg har brent pigmentene på temperaturer fra 320 grader til rundt 1200. Jeg begynner på rundt 300 for det er det som skal til for å fjerne humusforbindelsene i pigmentet. Når pigmentene brennes, endres fargen med temperaturen. Når vi kommer til 1200 grader går den fra brun og helt over i fiolett, forteller Bent Erik og viser entusiastisk frem sirkelen med farger fra det samme Rindebakken-pigmentet. Han kaller Rindebakken-pigmentene essensen i hele stipendiatet sitt. 

Spørsmål og svar
På tilhørerbenken sitter noen utvalgte gjester i tillegg til to opponenter med lang erfaring innenfor murerfaget, tidligere stipendiat Espen Marthinsen og murmester Terje Berner. Spørsmålene kommer på løpende bånd: hvor mye såpe tilsetter du i smaltoen? Hva tenker du om verktøyene dine? Kan du si litt mer om sandas betydning og hvordan den virker sammen med kalken? Hva mener du når du bruker uttrykket «død kalk»? Bent Erik svarer og svarer og sensorene er fornøyde med alle svarene. Terje Berner er helt enig med Bent Erik om essensen i prosjektet. – Det mest spennende her er Rindebakken-pigmentene, de håper jeg at du går videre med. 

F.v. Espen Marthinsen, Bent Erik Myrvoll og Terje Berner

Etter å ha snakket på inn- og utpust om stucco lustro, strappo, fresko, lesking av kalk og brenning av pigmenter både i utstillingen og hengende over rekkverket på stillaset på smedstua, er det klart for dommen. Opponentene er ikke i tvil, prosjektet holder mål i massevis. Samtidig oppfordrer de Bent Erik til å lære det han kan videre til både kunstnere og håndverkere. 
Kommer tilbake
Bent Erik har avsluttet stipendiatet sitt og overlatt plassen til dyktige utøvere i helt andre håndverk, men han er ikke ferdig med Maihaugen. Utstillingen Fargekraft blir stående frem til 15. oktober. I tillegg trenger Smedstua fortsatt mer farge og reparasjoner. Til våren når frosten er borte kommer Bent Erik tilbake med lesket kalk og nysiktede pigmenter. Det er bare å begynne å glede seg til den dagen Smedstua er ferdig fargesatt, reparert og dekorert. Flottere har den nok aldri vært. 

I mellomtiden sier vi, tusen takk for innsatsen til Bent Erik. Du har virkelig satt farge på vår arbeidshverdag også.