Øystein Myhre

Dokumentasjon 2

Publisert: 8. nov. 2019

Prøver meg litt igjen. Fint å kunne fortsette på en tanke dagen etter. Kanskje dukker noe nytt opp.

En ide kan ofte ha sitt utspring i en konkret gjenstand. Smeden driver med en materiell kultur. smeden tenker ofte på dette.

Å skrive

Å dokumentere fra smia, kan sikkert gjøres på mange måter!

Å tegne

Å filme

Å snakke

 

Sikkert mange måter til, men noen ganger tenker jeg. Hva om smeden sjøl var dokumentator, hva ville han velge?

Ville han gå inn fra smia, sette seg ned og skrive ned en smedprosess og alle tanker rundt den eller ville han rett og slett vandre tilbake til smia si. For hvor blir ordene av etter at skrivedokumentasjonen er over. Hvor havner de? Jeg undres derover. Jeg mener sjølve smiarbeidet og produktet er den aller beste dokumentasjon. Den er der. Den er i bruk. Øksa finnes, en tømrær hogger med den. Smeden smir den. Vi er i gang med den beste dokumentasjon. En gjenstand i sirkulasjon og bevegelse skaper diskusjoner og avstedkommer mange interessante vurderinger i sjølve handverksmiljø. Det er sjølsagt vanskelig å påstå at dette er en varig dokumentasjon, men hvem mener at dokumentasjonen skal ha et spesifikt varighetstidsrom. 

 

Sjøl har jeg handtert økser fra 800 tallet. På den øksa har smeden satt sine spor. Og smeden i 2019 kan se!

 

 

En bjønnaskævel fra Andebu i Sandefjord er moro å finne, den forteller mye om snekkærn fra det området og også om hvordan smeden smidde høvelstål. Sjølsagt er det et paradoks og nettopp jeg finner dokumentasjon om denne høvelen i Spørrelistene fra 1920 tallet. De finnes på universitetet i Oslo. Her er det viktig skriftlig dokumentasjon gjort av en historieinteressert gammal skolelærer!! Og her ser vi at Aristoteles hadde rett, for mye og for lite skjemmer alt! Men likevel trur jeg smeden veit best åssen han skal dokumentere sitt eget arbeid.