Leonardo Michelin-Salomon

Halsen

Publisert: 21. juli 2021

Nok en anledning til å teste gamle teknikker

Jeg har valgt å bygge halsen med norsk lønn. I fjor høst fikk jeg tak i to store planker fra et tre vokst i Svolvær. Veden hadde det samme ujevne flammemønsteret som ble brukt på 1800-tallet – særlig i Wien – som var noe av grunnen til at jeg gjerne ville kjøpe plankene. Slike materialer er nemlig vanskelige å få tak i hos vanlige leverandører. Gitarmakere vil helst at flammemønsteret skal være jevnt og ikke bare på grunn av utseendet: Ujevnt mønster betyr nødvendigvis ujevne endringer i fiberstrukturen, og det i seg selv er ikke noe man ønsker.

Utfordringen med ujevnhetene erfarte jeg allerede da jeg lagde sargene til gitaren. Plankene kommer fra en nokså kort stamme som delte seg i to grener. Området nær grenene er den desidert vakreste, men det er også der fibrene løper i alle retninger. Da jeg skar opp sargene, valgte jeg å komme nær grenene for å få mest mulig mønster, men det ble en utfordring å bøye dem og i noen steder løp fibrene nesten på tvers av platene.

Materialene jeg valgte til halsen virket også ustabile, selv om jeg tok dem fra et bedre sted i planken. For å kunne bruke dem, valgte jeg å dele halsemnet i to, arrangere de to halvdelene så arringene lå best, og så lime dem på nytt. Dette er noe av det samme prinsippet jeg bruker når jeg lager halser til el-gitarer og el-basser, og det stabiliserer halsen med én gang. 

Jeg er usikker på om jeg kommer til å bruke V-sammenføyningen til noe annet enn historiske gitarer, men Jeg må teste det på en moderne gitar minst én gang. Min avsluttende oppgave byr på den perfekte anledningen. Min plan er å lage hodet i lønn og dekke fronten og baksiden med ibenholtfinér slik jeg har gjort på de franske gitarene. I samme ånd har jeg valgt å bruke en fransk V-sammenføyning for å lime halsen og hodet.

Mønsteret i veden blir ganske symmetrisk, men fugen blir synlig. Jeg har tenkt å beise halsen svart for å dekke til fugen, men mest for å se om flammemønsteret blir synlig gjennom beisen.

Jeg vurderte også å laminere halsen med finér, men det ville ha skjult det fine mønsteret. I tillegg ville det krevd at jeg lagde en kjegleformet hæl, og ikke den mer moderne varianten som jeg har valgt å bruke.

Parallell med denne halsen kommer halsen til den andre gitaren. Her har jeg brukt afrikansk mahogni og et standard hakeskjøte mellom hals og hode.

Halsen er dermed helt standard, bort sett fra den justerbare mekanismen.

Utforsk bloggen