Leonardo Michelin-Salomon

Dokumentasjon er tolkning - Del III

Publisert: 25. mars 2020

Nr. 71 - Inventarnummer NF. 1962-0066A

Hvis denne gitaren var den eneste tilgjengelige kilde for å bedømme Georg Daniel Schöne som gitarbygger ville mye vært villedende.

Man vet at gitaren stammer fra overgangen mellom det 18. og 19. århundre. Det vet man fordi det er tegn på selve gitaren som bekrefter det, men også på grunn av Schönes bortgang i 1807.

Og ellers?

Det er mye som ikke stemmer med denne gitaren slik den er i dag. For det første mangler den flere originale deler: Halsen, gripebrettet og stolen er av nyere utførelse. Det virker sannsynlig at mensuren ble endret, men det er umulig å vite hvor mye. Et trent øye vil også kunne se at det finnes et gammelt gripebrett i samme plan som lokket under det nye gripebrettet – noe som kjennetegner tidlig romantiske gitarer. Man kan så vidt se noen av sporene der de opprinnelige båndene satt. I tillegg kan man se hullene fra de opprinnelige stolpinnene tytte ut bak den nye stolen som ble limt lenger frem mot lydhullet.

Hvis man måler disse båndene og beregner den omtrentlige stolplasseringen, kan man komme frem til at mensuren var på over 650mm, men det kan man ikke være sikker på…

Lokket på gitaren er ganske tynt – rundt 2,0 mm i området rundt stolen. Det har ikke synlige merker etter den opprinnelige stolen selv om slike merker ville alltid vært synlige om man ikke limte stolen på akkurat samme sted. Det er heller ikke tegn på slitasje under strengene – noe som er overraskende for et 200 år gammelt instrument.

At det ikke er merker etter stolen eller negler kan ikke annet enn tyde på at lokket ble slipt ned. Det ble i tillegg polert med skjellakk, noe som ville vært uvanlig så tidlig på 1800-tallet.

Det er også noen ting som åpenbart er originale: Kassa og den interne strukturen er originale, det samme er dekorasjonen rundt lokket, lydhullet og bunnen.

Så hva vet man?

At gitaren er sterkt modifisert. At den hadde en annen hals, en annen mensur, en annen stol. At lokket var tynnere. At det er umulig å vite hvordan gitaren opprinnelig så ut eller låt. Hvis man kun hadde sett på denne gitaren ville man aldri visst hva det var som G.D. Schöne holdt på med. Han hadde ikke vært særlig interessant.

Men så kommer de to andre gitarene:

Nummer 103 hadde mye nyttig informasjon som hjalp meg å forstå gitaren bedre.

Den var bygd på samme måte og hadde de samme dimensjonene og den samme fasongen: Den var bygd i den samme formen. Dekorasjonen rundt lokket og lydhullet var ikke bare lik, den var laget med nøyaktig de samme materialene. Men det er ingen tegn til noe dekorasjon rundt stolen på nr. 71. Ble den slipt bort?

Noen detaljer var ulike: Lokket var tykkere på nr. 103. Mensuren var på 655 mm, med 19 bånd, men avstanden mellom båndene var ikke den samme, så mensuren på nr. 71 var ikke lik den på nr. 103. I tillegg var det 12. båndet plassert rett der halsen møter kroppen, mens i nr. 71 var denne overgangen ett sted mellom det 11. og 12. båndet.

De indre klossene i nr. 103 var nokså like og bygd med liggende fibrer – noe som i seg selv er uvanlig. På nr. 71 var den nedre klossen også lik den på nr. 103, mens den øvre klossen hadde stående årringer, var tykkere og hadde en helt annen fasong… Var denne klossen i det hele tatt original?

Det var ikke før jeg så på nr. 82 at brikkene begynte å falle på plass.

Nr. 82 hadde for det første enda lengre mensur enn nr. 103, altså 665 mm. Plasseringen av båndene og stolpinnehullene til nr. 71 og nr. 82 stemte nesten på prikken. Jeg kunne da bekrefte at nr. 71 hadde lengere mensur enn nr. 103. og at Schöne bygde gitarer med 18 bånd der overgangen mellom hals og kropp ikke nødvendigvis falt på det 12. båndet.

Det andre jeg kunne se var at lokket til nr. 82 var betydelig tykkere, altså rundt 3,0 mm. Det i seg selv er ikke uvanlig å se og det gir særlig mening hvis man tenker på at mensuren på 665 mm betyr mer strengespenning og dermed mer belastning på lokket.

Det tredje jeg kunne se var at nr. 82 hadde kun svarte kantlister og manglet det stripete mønsteret rundt lokket og gripebrettet, men den hadde fortsatt en dinérdekorasjon på begge sider av stolen.

Og Siden nr.71 var mer utsmykket enn nr.82 ellers (antakeligvis en dyrere modell), er det naturlig å tro at den også hadde noe form for dekorasjon rundt stolen som senere ble fjernet.

Den siste detaljen har med klossene å gjøre. På nr. 82 er klossene bygd akkurat på samme måte som klossene i nr. 103 og den nedre klossen i nr.71: Kan det være at den øvre klossen i nr. 71 faktisk ble byttet samtidig som gitaren fikk en ny hals? Jeg har ikke nok bevis på dette, men det kan hende at en nærmere titt ville oppklart det.

Det interessante er uansett følgende: Nr. 71 var med stor sikkerhet en mye penere gitar enn det man ser i dag. Den så mye mer ut som nr. 103. Den hadde lengre mensur og et tykkere lokk – muligens mer i tråd med nr. 82 – og dermed en helt annen klang. 

Dette hadde man aldri visst om nr. 103 og nr. 82 ikke fantes fortsatt!

* Det forrige innlegget i denne serien finner du her.

Utforsk bloggen