Leonardo Michelin-Salomon

Tilbakeblikk

Publisert: 25. juni 2019

En gitar er ferdig og jeg må rydde i notatene og sette ting i riktig perspektiv

Snart er mitt første år som stipendiat over. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg synes at tiden går altfor fort og dagene er for korte. Det er bra jeg har notatboka mi hvor jeg har skrevet alt jeg har gjort som stipendiat, dag for dag, det viktige og det uvesentlige. Hvis jeg tviler og føler at tiden har stått stille og ingenting har blitt gjort, da kan jeg ta en titt i den og få hjelp til å sette arbeidet og tiden i riktig perspektiv.

Og perspektiv trenger jeg noen ganger. Jeg har blitt ferdig med én gitar… Én gitar!  Det høres så fryktelig lite ut! I tillegg føler jeg det lille antiklimaks som kommer når jeg er ferdig med et instrument: mens jeg holdt på var gitaren en del av meg, men nå er den der ute, et selvstendig vesen, og hos meg er det blitt et tomrom. Notatboka minner meg om at det var prosessene som var viktige, innsikten, erfaringen, ikke gitaren i seg selv. Det er fortsatt mye å se frem til og mye å fylle tomrommet med.

Gitaren er ferdig og den er spillbar som den er, selv om det er noen ting jeg må rette på. Det er utrolig hvor mye informasjon som ligger i den, både fra prosessene jeg har vært gjennom og fra klangen: det gitaren selv har å fortelle.

Det er vanskelig å beskrive klangen til et instrument. Vi har mer eller mindre konkrete begrep som volum, sustain og klarhet, men så må vi trekke ut adjektivskuffen og ty til ord som fylde, farge, varme, dybde. Ordene kan oppleves som presise og selvforklarende, men kommer til kort: de vil tolkes litt annerledes fra person til person. Lyden er en kompleks og personlig opplevelse, det er det vi hører, det vi sanser med kroppen i tillegg til det vi erfarer når vi spiller…

Jeg må bruke adjektiver jeg også -i hvert fall for å forklare ting til meg selv- og jeg må si jeg er kjempefornøyd med klangen, den er klar og balansert, fyldig, og overraskende kraftig. Det gir meg glede å spille og å høre på gitaren.

Uansett ordvalg vil sanseinntrykkene danne et bilde i mitt hode om hvordan det jeg hører korrelerer med instrumentet, dets materialer og måten det er bygd på. Denne informasjonen er høyst subjektiv utad, men innad er den veldig konkret og dermed svært nyttig. Jeg kan ikke sammenlikne min erfaring med din, men jeg kan sammenlikne min erfaring med mine egne tidligere erfaringer. Erfaringen er nøkkelen her, som min gode kollega, gitarmaker Yngvar Thomassen, så fint uttrykte det: en database som vi stadig fyller med informasjon ved å ta på, bøye, presse, lukte, lytte. Jo mer erfaring vi har, jo mer fornuft kan vi få ut av den.

Denne gitaren er annerledes fra de jeg har bygget til nå, bygget med andre regler og tenkt på en helt annen måte. For at dette skal gi mening, for at jeg skal kunne forstå språket gitaren snakker til meg på, da må jeg ha mer erfaring. Jeg må bygge flere gitarer som kan sammenliknes med denne. I tillegg kan jeg dele alt dette med andre. Utveksling av våre erfaringer kan by på nye perspektiver og nyttig innsikt.

Sommeren er her. Jeg må snart oppsummere året og levere min første rapport. Imens starter jeg produksjonen og legger fram planen for året som kommer.

Spennende tider! …om enn litt for kjappe.