Leonardo Michelin-Salomon

Den franske høvelbenken

Publisert: 16. feb. 2019

Det var åpenbart at dette kom til å ta mye tid og at alt det andre måtte settes på vent. Benken er nå endelig ferdig og jeg er klar for å gå videre med mitt arbeid.

Når man skal bygge en arbeidsbenk må man tenke seg nøye om. Min første benk -min eneste arbeidsbenk frem til nå- var tenkt som flerbruksbenk og måtte oppfylle flere kriterier. Den måtte være høy nok til at jeg kunne gjøre det meste uten å bøye meg for mye, men lav nok til at jeg fortsatt kunne høvle på den på en noenlunde komfortabel måte. Den måtte gi forholdsvis fri og enkel tilgang til å spenne tvinger langs kantene. Den måtte enkelt kunne demonteres og flyttes ved behov, men være solid og stabil nok til å brukes til høvling. Den måtte også være enkel å lage og rimelig nok for mitt begrensede budsjett.

Jeg bygde denne benken av 2"x4" k-virke, beslagsplater og -vinkler og resten av en kjøkkenplate i limtre. Kanskje ikke vakker eller elegant, men funksjonell. Benken var ikke spesielt tung, men den var rigid nok og vandret ikke rundt hvis jeg skrudde den fast til gulvet. Den ble en suksess og den har fulgt meg fra verksted til verksted og har til nå vært mitt absolutt viktigste arbeidssted.

Men nå blir det ny benk -en ekte høvelbenk- og da må jeg også gå gjennom en ny liste med kriterier. Denne benken skal først og fremst være tung og solid nok til å ikke vandre rundt på rommet når jeg høvler. Den skal være lavere slik at jeg kan bruke kroppstyngden til hjelp og den skal fortsatt ha en jevn underside for å komme lett til med tvinger og holde emner på plass. Også viktig for meg er å kunne teste spennemulighetene til en standard snekkerbenk som ben- og baktang og hull for benkeknekter, redskaper som jeg ikke har brukt i særlig grad siden jeg var ferdig utdannet.

Det er også andre grunner som fikk meg til å velge akkurat denne type benk. Selv om benken er "enkel" er det fortsatt utfordrende og lærerikt å lage den. Den kommer også til å vare i alle år og kan høvles og justeres igjen og igjen ved behov. Og ikke minst, de rene linjer, enkel design og synlige sammenføyninger gjør benkens utseende tidløst og rett og slett vakkert.

Denne uken ble jeg endelig ferdig med benken, med å ommøblere og rydde verkstedet og med å modifisere min gamle benk og gjøre den klar til nye oppgaver.

Fra før var alle sammenføyninger klare og ferdig testet, men uten lim.

Neste steg var å bore gjennom alle hullene og tappene i understellet og lage treplugger i lønn til å låse dem sammen.

Det er lettest om man limer absolutt alt samtidig, men det blir mye jobb og jeg tok dessverre ikke bilder.

Etter benken var ferdig limt kunne jeg justere beina sånn at de gikk kant i kant med benken. Jeg må si at å vippe benken til side var litt av en øvelse og jeg måtte til slutt bare slippe for å ikke å mose fingrene under den. Jeg måtte tenkte meg lenge om før jeg bestemte meg for å løfte den opp igjen. Puh!

Jeg lagde kjeften til bentangen i wenge, i stil med baktangen, mens parallellføringen lagde jeg i lønn. På dette stadiet var det også kjekt å justere og finhøvle arbeidsflaten.

Etter bentangen var justert og ferdig trimmet var det tid til å olje…

…og legge en plate under for oppbevaring.

Jeg la til enda en plate så jeg kunne ha høvlene lett tilgjengelig mens det fortsatt var plass til å spenne tvinger.

Sist tok jeg min gamle og trofaste benk og modifiserte den litt for å erstatte en provisorisk benk som bare samlet på skrot og ikke ble brukt til noe nyttig. Nå er det lagringsplass nede, plass til tvinger på siden, plass til verktøy og deler under benken og jeg har fått et fint og høyt arbeidsbord til å jobbe med detaljer, finjusteringer, lodding eller andre oppgaver.