Løfte Håndverket vårseminar 2021
Den 25.mai ble vårseminaret i Løfte Håndverket arrangert, den 24.samlingen i rekken.
Tema var Holdbarhet og Bærekraft.
Hva kan håndverket bidra til i framtidige satsinger innen økt holdbarhet, bærekraft, bedre ressursbruk og miljøvern? Hva kan vi lære av det tradisjonelle håndverket?
Temaet ble belyst fra sider innenfor rammen av tradisjonshåndverket.
Eivind Falk, instituttleder ved Norsk håndverksinstitutt innledet vårseminaret med å snakke om FNs 17 bærekraftmål og om hvordan målene nå er en del av UNESCOs arbeid med konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven, og en del av offisiell norsk politikk. Han stilte spørsmålet om hvordan tradisjonshåndverket på ulike vis kan bidra til å nå bærekraftmålene, ved hjelp av blant annet bedre holdbarhet, redusert energibruk, bærekraftige materialvalg, endret forbruksmønster og redusert forurensing.
Velkommen ved Eivind Falk
Vi fikk så presentasjon fra Norsk Håndverksinstitutt sine 2 stipendiater:
Seilmaker Marius Borg Heggedal og kurvmaker Hege Iren Wiken sin presentasjonsvideo ser du her.
Arild Larsen, husflidskonsulent i Norge Husflidslag presenterte satsingen Holdbart. Han nevnte flere satsinger som går på å heve tradisjonshåndverkets status og å øke interesse og bevissthet rundt materialkunnskap, teknikker, gjenbruk og vedlikehold. En rekke arrangement ble trukket fram, slik som Grønn November og Husflidsdagen 7 mai 2022. Larsen trakk også fram to prosjekter rettet mot barn og unge: Fiksevenn og Rundt bålet. .
Gunvor Guttorm, professor i duodji ved Sámisk Høgskole i Kautokeino presenterte samisk tradisjonskunnskap , Árbediehtu, duodji og ressursforvaltning. Guttorm fortalte hvordan disse begrepene er nært knyttet sammen. Hun trakk fram hvor viktig det er å ta vare på og videreføre kunnskap om tradisjonell ressursforståelse, materialer, bearbeiding og lokale forhold.
Ola Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen, fortalte i sin presentasjon om Sirkulærøkonomi og bærekraft. Fjeldheim trakk fram at sirkulær økonomi er å utnytte ressursene så lenge som mulig og der minst mulig går tapt. Den tradisjonelle byggeskikken og bygningsvernet representerer nettopp denne tilnærmingen. Fjeldheim trakk fram holdbare, kortreiste og miljøvennlige materialer og råvarer i bygningsvernet, og bygninger som er laget for å kunne vedlikeholdes.
Ida Thomassen, politisk leder i Framtiden i Våre Hender, trakk fram behovet for nye tiltak i sin presentasjon. Thomassen nevnte viktigheten av at forbruk blir et tema i klimadebatten. Hun nevnte ulike tiltak for å dempe forbruk og sløsing av ressurser og øke gjenbruk og reparasjoner. Det offentlige vil kunne spille en vesentlig rolle her, både ved å tilrettelegge for nye ordninger og ved selv å sette nye krav til offentlige innkjøp.
Ingun Grimstad Klepp, forsker 1 ved OsloMet, snakket om håndverkets plass for framtidens bærekraftige klær. Klepp kommenterte muligheten for gjenbruk og reparasjon av klær: hovedproblemet er forbruket av billige klær det ikke lønner seg å reparere. Klepp er involvert i en rekke prosjekter knyttet til forbruk og klær, blant annet Amazing grazing, Change og Wasted Textiles. Klepp nevnte behovet for økt satsing på bærekraftige råvarer, som norsk ull og norsk skinn og aktuelle prosjekter knyttet til dette, slik som ULU-kolleksjonen til Jutulskinn.
Máret Rávdná Buljo, kokk og reineier, fortalte om bærekraft i samisk matkultur. Buljo trakk fram det samiske perspektivet på naturforvaltning. Det er viktig å respektere naturen: mennesket er i naturens tjeneste, ikke motsatt. Viktig med et langsiktig perspektiv på naturbruk. Når det gjelder mattradisjonen knyttet til rein er et sentralt punkt å bruke hele dyret. Politikken knyttet til reindrift, med fokus på volum og kalveslakt, er problematisk også ut fra et bærekraft- og matperspektiv. Mattradisjon, medisin og duodji er basert på bruk også av voksne dyr. Buljo hadde en oppfordring om å respektere de samiske grunnverdiene, som et utgangspunkt for en mer bærekraftig framtid.
Haakon Aase, tørrmurer, snakket om tørrmuring, holdbarhet og bærekraft. Han trakk fram viktighet av å videreføre kunnskapen om teknikker og kvaliteter, samt å bruke lokal stein. Aaase trakk så fram en rekke eksempler på uheldige prosjekter, der manglende kunnskap om fundamentering, grunnforhold, bearbeiding og teknikk fører til utglidning og skader. Et hovedpoeng for Haakon var at selv om bruk av naturstein er bærekraftig, ligger den store miljøgevinsten i håndverket, utøvelsen og praksisen. Se presentasjonen her.
Maren Hersleth Holsen, statssekretær ved Klima- og miljødepartementet snakket om hvordan kulturmiljøpolitikk og tradisjonshåndverk henger sammen. God håndverkskompetanse er viktig for kulturmiljøforvaltningen, fordi det trengs folk som forstår hvordan kulturminner og kulturmiljøer er bygget og konstruert, samt hvordan de er reparert, endret og tilpasset gjennom årenes løp. Ved å ta holde tradisjonshåndverkene i hevd og holde kulturhistoriske bygninger og anlegg i bruk, bidrar vi til å oppnå bærekraftsmålene.
