Løfte håndverket – høst 2025

Vern av handlingsbåren kunnskap
Instituttleder Eivind Falk og spesialrådgiver Einar Stamnes ved Norsk håndverksinstitutt ønsket velkommen, og ga et kort riss av instituttets arbeidsområder, der vern og videreføring av handlingsbåren kunnskap i tradisjonshåndverk er sentralt. Deretter gikk de gjennom dagens tema og program.

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
Oddmund Hoel, direktør ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) ønsket velkommen til Nidaros. Han fortalte om bakgrunnen for NDR, som ble opprettet allerede i 1869, for å gjenreise Nidaros domkirke, som da lå delvis i ruiner. Tradisjonshåndverket har alltid vært fundamentet i arbeidet. På 1980-tallet fikk NDR også ansvaret for Erkebispegården. De får av og til spørsmålet: «Er dere ikke ferdig snart?». Men vedlikeholdet  av denne kompliserte bygningsmassen er et kontinuerlig arbeid.
Reiseliv er viktig for NDR, ettersom egeninntekter utgjør rundt 45 prosent av budsjettet. De har vært nasjonalt pilegrimssenter siden 2016, og har ansvaret for den statlige pilegrimssatsingen.

Bygghytta – vernemetode med Unesco-status 
Bygghytta ved NDR har status som nasjonalt kompetansesenter for bygging i stein, og fikk i 2020 plass på Unescos liste over gode vernepraksiser, sammen med flere andre bygghytter ved katedraler i Europa.

Omvisning ved Nidarosdomen.

I bygghytta er det et tverrfaglig miljø bestående av steinhuggere, murere, blyglassarbeidere, tømrere, smeder og gipsmaker. I tillegg er det tilknyttede akademiske forskere: arkeologer og historikere med kulturminnefaglig kompetanse. 
Kjernetanken er å holde de gamle håndverksteknikkene ved lag og utføre arbeidet slik det har vært praktisert siden middelalderen. For å sikre kompetanse og videreføring har NDR blant annet en lærlingeordning og samarbeider med NTNU, men mangel på arbeidskraft er et problem også her. Det nyeste prosjektet er de nye dørene i Vestfronten, som skal på plass til nasjonaljubileet i 2030.
 

Stor interesse for Norges Husflidslag sin stand, med eksempler fra Rødlista.

Rødlista håndverk i Trøndelag 
Kari Westergaard, husflidskonsulent for Nord-Trøndelag, presenterte Rødlista og Norges Husflidslags omfattende arbeid. 
Norges Husflidslags Rødliste er et landsomfattende prosjekt for å samle inn og dokumentere husflids- og håndverkskunnskap som er i ferd med å forsvinne, og bevare dem for fremtiden. Norges Husflidslag er Unesco-akkreditert som rådgivende organisasjon, noe som forplikter til å jobbe systematisk med immateriell kulturarv. Rødlistearbeidet er en måte å oppfylle forpliktelsen på, gjennom å synliggjøre glemt kunnskap og å dele den videre. 

Det systematiske arbeidet med rødlista startet på Vestlandet med prosjektet skautfelling, ved Folgefonn Husflidslag. For 10 år siden var det én eldre dame som kunne skautfelling, nå er det over 20 personer som behersker teknikken. 

De fleste aktivitetene foregår på lokallagsnivå, av frivillige. Lokallagene velger selv hvilken kunnskap og ferdighet de vil jobbe med. Administrasjonen bistår, gjør kunnskapen tilgjengelig og arrangerer nettkurs i dokumentasjon og registrering av rødlistekunnskap.
 
Rødlistearbeidet dreier seg om mer enn bare selve teknikken – det dreier seg om materialer, fremstilling og bruk. Denne formen for handlingsbåren kunnskap kan ikke erstattes av en bok. Gjennom kurs, og ved å sitte sammen, tilføres det mye. Per nå er 250 rødlisteprosjekter registrert.

Friarbelte.

Hva er så stoda etter 10 år? Dette er et kontinuerlig arbeid: Det finnes et hav av rødlisteprosjekter. Lokallagene må fortsette å kurse og spre kunnskap, det blir stadig nye kurs og nye idéer. Grunnlaget for prosjektene finnes i kjeller og på loft, i hoder og hender. Rødlista representerer kjernen av det Norges Husflidslag jobber med: utrolig variert, lett å skape engasjement for i lokalsamfunnet, i tillegg til at det bidrar til å ta vare på kunnskapen.

Presentasjon  Kari Westergaard
 

Videreføring av tekstile tradisjoner 
Jon Fredrik Skauge, bunadtilvirker, historiker og kulturformidler, fortalte om sitt arbeid med å føre videre tekstile tradisjoner. Skauge har vokst opp med tradisjonsbærere rundt seg på familiegården Fannrem, og driver blant annet firmaet Reinhekla.  

Skauge formidler kunnskap om tekstiler, bunader og drakttradisjoner med utgangspunkt i historiske kilder. Han ønsker å videreføre skapergleden og den eventyrlige sammenblandingen av tradisjoner i sitt tekstile arbeid. Eksempler nevnt, var søm av skinnbrøker, teknikker knyttet til mannsbunader, bryllupsputer, brudgomsvotter og ullbroderi.

Nylig fikk han statsstipend for å fordype seg i linarbeid.
Håpet til Skauge er at vi skal klare å videreføre disse tradisjonene, det viktigste da er kunnskapsoverføringen mellom generasjoner. 

Presentasjon  Jon Fredrik Skauge

Vern av kirker – vern av håndverk 
Daglig leder i Kirkebevaringsfondet, Oddbjørn Eide, fortalte om arbeidet til fondet. Eide er tidligere kirkeverge og kjenner problemstillingene rundt gamle bygg.

Vern av kirker handler også om vern av håndverk. Vi klarer ikke å bevare kirkene uten håndverkerne, og vi klarer ikke å bevare håndverkerne uten gode prosjekter. 

Vi har over 220 freda kirkebygg og rundt 750 listeførte kirkebygg. For å sikre at vi tar best mulig vare på kirkene våre, har Stortinget vedtatt å sette av 10 milliarder kroner de neste ti årene. Det er 3 bevaringsprogram: Middelalderkirker, 1537 ̶ 1850 og Etter 1850. 

Det er 4 innsatsområder: 1. Bevaring, 2. Kunnskap og kompetanse, 3. Opplevelse og formidling og 4. Engasjement og deltakelse. 

En historisk satsing på kirkebyggene gir også en historisk mulighet for håndverkerne. Eide nevnte i den forbindelse Riksantikvarens håndverksstrategi, der det er et mål at håndverkskompetansen, og -kapasiteten skal styrkes. 

Engasjement for kirkebyggene må vekkes gjennom opplevelse og formidling. Forståelse og kunnskap om kirka må også skapes blant barn og unge, et langsiktig tiltak for å ta vare på den kirkelige kulturarven. Avslutningsvis poengterte Eide at vern av kirker ikke bare handler om mur og stein, men om kunnskap, tradisjon og bruk.

Presentasjon  Oddbjørn Eide

Å bevare en levende strikkearv 
Anne Bårdsgård fra Selbu Husflidscentral fortalte om strikking i Selbu og revitaliseringen som har skjedd gjennom Selbu Husflidcentral. 
Hvorfor ble vottestrikking et yrke i Selbu fremfor alle andre steder i landet? I 1905 ble kvernsteinsdrifta avviklet, en næring som var svært viktig for bygda. Avviklinga førte til stor nød og etter hvert stor utvandring til USA. Mye av oppbygginga av selbustrikk som vare, skyldes Marit Emstad. Selbu Husflidscentral ble etablert i 1934, og var lenge den nest største husflidssentralen i landet, målt etter omsetning. Alle strikka i Selbu: kvinner, menn, unger og de eldre.

På 1970-tallet kom polvottene, og hjemmestrikkinga tapte terreng. Rundt 1984 ble det tatt grep for igjen å gjøre strikkinga moderne. Det virket en stund. 
 

 Selbu Husflidscentral hadde med mønstre og eksempler på selbustrikk.

Rundt 2013 startet Bårdsgård et arbeid med å kartlegge selbustrikk. Det ble også innledet samarbeid med et nystartet mikrospinneri, som hadde etablert seg i Selbu. Sammen lagde de to garnkvaliteter egnet for å rekonstruere gamle votter: Gammel Selbu og Fin gammel Selbu. Arbeidet resulterte i bokutgivelse og en lang rekke utstillinger. Målet var å gjenopplive mangfoldet i tradisjonen med mønsterstrikk og å fenge nye generasjoner.

I 2019 ble Selbu Husflid, som var etterfølgeren til Selbu Husflidscentral, lagt ned. En gjeng driftige damer fra Selbu tok over, tok tilbake det opprinnelige navnet og laget ny visuell profil. Hovedutsalget er nå i den gamle Prestegårdslåna ved kirka i Selbu, og de har nettbutikk. I 2023 åpnet de en filial i Trondheim, på Sverresborg Folkemuseum.
 
Presentasjon  Anne Bårdsgård

Å fortelle historier gjennom figurskjæring 
Rune Hjelen, tradisjonshåndverker og universitetslektor, har lenge drevet med spikking og figurskjæring. Han nevnte ulike spikkeprosjekter han har gjennomført de senere årene, i samarbeid med figurskjærere og treskjærere i Skandinavia. Målet er å formidle figurskjæring og spikking som en del av vår håndverkskultur, samt å bidra til å bygge et miljø basert på skandinavisk figurskjæringstradisjon. Prosjektene er åpne for både nybegynnere og erfarne. Den skandinaviske tradisjonen kjennetegnes av naturalistiske figurer og figurer mer preget av karikatur. Det er figurer med folkelig stil, der det er skapt liv med få, rette og grove kutt med kniven. Hjelen viste fram en rekke eksempler på figurer fra ulike utstillinger: Spikkekoret (2020), Ut i naturen (2021), Kyst og kystliv (2023) og Den siste viking (2025). Det planlegges også et større figurskjæringsprosjekt for 2026.
 

Rune Hjelen hadde med utskårne  figurer fra ulike utstillinger.

Lunsj, mingling og omvisning
Det var så tid for en større pause med lunsj, mingling og stands med flere smakebiter på håndverket i Trøndelag.

I lunsjen ble det tid til mingling, i strålende vær.

Etter pausen fikk vi en omvisning rundt Nidarosdomen av ansatte ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Arkeolog Øystein Ekroll fortalte om historien og personer som har vært involvert i arbeidet med domkirken. Steinhugger Espen Sørburø fortalte om de senere års restaureringsprosjekter som er utført på katedralen, med spesielt fokus på steinarbeidet.
 

Interessante omvisninger av ansatte ved Bygghytta; her forteller Espen Sørburø om steinarbeidet på Nidarosdomen.

Middelaldergården Stiklastadir 
Kai Johansen, museumshåndverker ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, ga et innblikk i  formidlingen av vikingtid og middelalder ved museumsgården Stiklastadir. De formidler livet på et gårdstun fra tidlig middelalder. Håndverksformidling og håndverksprosesser står sentralt, med trearbeid, jernfremstilling, smiing, garving, lærarbeid, tekstilproduksjon, glassperler, samt arbeid med bein og horn. Verktøyene de bruker, er basert på kopier av arkeologiske funn. De har også hatt andre prosjekter og tema, som skimaking og tradisjonelt vedlikehold som tjærebreing, og de er læringsarena for NTNU. For å gjenskape livet på en middelaldergård er også maten viktig: råvarene og oppskriftene. Formidlingen står sentralt, der området og bygningene skaper rammen rundt opplevelsene.

Presentasjon Kai Johansen

Neste samling i Løfte håndverket
Neste Løfte håndverket blir på Maihaugen den 5. mai 2026. Hold av datoen!
Mer informasjon om tema vil bli tilgjengelig på våre nettsider og i vårt nyhetsbrev.
Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev: påmelding finner du nederst på siden.
 
Ressursgruppen for Løfte håndverket: