Mangfoldige slåttetradisjoner

Det var slåttedag under Olsok-feiringa på Aulestad i år. Slåttedagen ble arrangert av Stiftelsen Lillehammer museum og Aulestads venner. Interessen for tradisjonen med å slå med ljå er ennå levende, det var mange oppmøtte og stor interesse for emnet.

Fra Norsk håndverksinstitutt deltok Einar Stamnes og Jarle Hugstmyr. Jarle demonstrerte hvordan man lager et tradisjonelt ljåorv og fortalte om sine erfaringer. Norsk håndverksinstitutt har vært involvert i flere prosjekter knyttet til slått, smiing av ljåblad og ulike håndredskaper og gitt støtte til boka Slå med ljå av Hans Petter Evensen. Museumsbonde på Maihaugen, Anders Hagen, fortalte om sine erfaringer med ljå og ljåslått.

Jarle Hugstmyr arbeider med ljåorv.

Å lage et orv
Jarle Hugstmyr fortalte om ulike teknikker ved bruk av ljå, og demonstrerte ulike steg i prosessen med å lage et ljåorv. Han lager orv i tradisjon fra sitt hjemsted, Drangedal.

Jarle Hugstmyr viste fram gamle og nye orv i ulike stadier av framstillingsprosessen.

Anders Hagen viser beskyttelse på bryne.

Mangfoldig tradisjon
Anders Hagen, oppvokst i Tretten i Gudbrandsdalen og museumsbonde på Maihaugen, fortalte om en rekke teknikker som i dag nok er ukjent for de fleste.

Av sin far lærte Anders å lage en enkel beskyttelse på brynet for å unngå å skjære seg på fingrene når de skulle lære seg å bryne. 

Han fester ljåbladet til orvet ved hjelp av splittet tåg. Før var dette vanlig å få kjøpt i butikken, det var også en eldre tradisjon med å bruke bjørketæger. Vår tidligere stipendiat, kurvmaker Hege Aasdal, har hjulpet Anders med å skaffe egnet materiale (rotting) til feste.

Ljåblad festet med tåg.

Jarle og Anders diskuterer bryning av ljå.

Det ble også tid til en liten skårgang.

Skårgang på Aulestad.

Ola Fjeldet med ljåorv fra Lodvar Mo.

Både yngre og eldre møtte opp med ljåer fra Gausdal og andre steder.

Her er Ola Fjeldet med ljåorv laget av Lodvar Mo fra Østre Gausdal, som bygde opp en større industri med produksjon av ljåorv og river. Den øvre kakken/kaggen ble etter hvert støpt i plast.

Det planlegges for videre slåttedager på Aulestad og det jobbes med å få montert en slipestein.
Anders Hagen sliper i dag museumsbøndenes ljåer på den motoriserte slipesteinen ved bureisningsbruket Åseng på Maihaugen.
 

Sliping av ljå på Åseng, Maihaugen.

Ulike orvdialekter
Det er vanlig å bruke materialer som er tilgjengelig i området. Vanlig for selve orvet er gran, men i områder med kun furu, som i de nordlige deler av Gudbrandsdalen og Norddalen, er dette vanligst. Når det gjelder kagger/kakker er det vanlig med harde treslag som bjørk og einer.

Hovslager Jo Kåre Bakke fra Vågå har tatt vare på en rekke orv fra Vågå og Norddalen. Her er kortere underarmsorv det vanligste (med kakkene montert i hver sin retning), med selve orvet av furu og kakkene av bjørk eller einer.

Jo Kåre Bakke viser orv fra Vågå.

Kakk og emne av einer.

I gjenstandsmagasinet på Maihaugen er det tatt vare på noen utskårne orv fra Bøverdalen, innsamlet av Trond Eklestuen (1837-1916), en av Anders Sandvigs gode kontakter i Gudbrandsdalen.
 

Orv fra Bøverdalen i Maihaugens magasin.

I Vågå, Nordherad, var det også tidligere tradisjon for uttak av brynestein ved Brynhaug, Skårvangen. Dette er en tradisjon som går langt tilbake.

Brynestein fra Skårvangen.

Tradisjonell ljåsmiing og orvmaking - behov for videreføring og vern
Det er viktig å videreføre kunnskapen om tradisjonell ljåssmiing og tillaging av ljåorv. Det er få som smir ljåblad i dag og tradisjonen har behov for vern. Det er et ønske om å videreføre kunnskap om tradisjonelle slåtteteknikker og tilhørende redskaper ved Norsk håndverksinstitutt og på Bjerkebæk, Aulestad og Maihaugen.

Les mer om ljåslått som immateriell, levende kulturarv.