Øystein Myhre

At digte er at holde dommedag over seg selv....

Publisert: 10. sep. 2017

Godeste Henrik  Ibsen sa engang disse bevingede ord. Jeg har tenkt å filosofere litt over det å skrive om et handverk, for meg smedhandverket. Hvor vanskelig er dette egentlig, går det egentlig an å skrive smedens fag, eller blir det bare distanse og svada??? Eller kan det være klargjørende, og i tilfelle for hvem? Spørsmåla er mange, svara er ikke akkurat like presise som en abelsk 3. gradslikning....

Årsrapporten 2017 er innlevert.

Den forteller om smedens smedtanker og smedens smedarbeid. 

Arbeidsgiver skal ha sitt og smeden er tilfreds over at rapporten er innlevert, men hva forteller den egentlig om mitt arbeid, og hvor presist kan språket favne mitt egentlige virke og arbeidsform.

I smia tenker jeg mye, når stålet ligger i avlen til oppvarming og arbeidsoppgaven er klargjort, har jeg tid til å grunne litt over tingenes tilstand, hvor presist kan et skriftspråk, uttrykt gjennom smedens egne ordvalg egentlig rettmessig beskrive mitt handverk slik at jeg ikke utelukker noe??

Smedarbeidet er komplekst, tanke, kropp, hand, posisjon, ståsted, kraft, rytme, presisjon, jern og stålvalg, brensel, avl, slik kunne jeg holde på , for momentene er mange fler og opptrer i en slag kompleks sammenstilt prosess, der alle faktorer ligger til grunn for en målstyrt handling som forhåpentligvis skal ende i et målstyrt objekt, for eksempel ei øks.

Noen ganger tenker jeg, dette er det ikke mulig å skrive om. Jeg må prøve. Det er jo en del av mitt arbeid. Det jeg ser, er at språk skaper distanse til handverket og at språket er for fattig til å få med seg kompleksiteten i et handverk. Ikke det at språket er et dårlig medium, men språket vil hele tiden kun fokusere på en ting av gangen, mens handverket i seg selv opererer i en sammenstilt omfattende prosess, som skjer  her og nå og utvikler seg samtidig. Språket vil altså etter min mening kun favne enkelbegivenheter og således utelukke svært mange andre momenter. Slik sett vil språket utelukke vesentlige komplekse hendelser og utviklingstrinn og kun belyse enkeltbegivenheter i smedens arbeidsprosesser.

Det er ikke noe feil å skrive om handverk, men man må være klar over språkets iboende evne til å kun belyse enkelthendelser på en presis måte, samtidig som andre komplekse arbeidsmetoder og tankevalg blir utelatt.

For meg som smed er det noen ganger godt å skrive, det skjerper tanken, får meg til å tenke i gjennom hva jeg har gjort, og hva jeg kan gjøre neste gang jeg sal smi samme objekt. Å skrive kan være klargjørende, kan være skjerpende for framtidige smiprosesser, å tenke framtidige smiprosesser gjennom språk kan rasjonalisere arbeidsmåter og virke stimulerende for evnen etter å lykkes med et arbeid. 

Jeg håper og tror at mine smedtanker kan være godt gods for smeden sjøl, og også for andre som søker å forstå  smedhandverket og hvor genuint kompleks det egentlig er. 

Da Thomas Wassberg ble slått av Juha Mieto med ett hundredel i et skirenn, spurte journalisten om det ikke var mulig å bare gå litt fortere! Thomas Wassberg svarte : Åk sjælv!!!!