Vann og ild

Har gjort noen interessante forsøk denne uka, Jeg har prøvd å bruke vannet mer aktivt og bevisst, retta mot essevarmen og mot hammer og ambolt.

Smedane har alltid vært avhengig av vannet i smia, herding, kjøling, ild, brann, drikke, hms.....

Jeg har vanna kullet godt denne uka, og når man vanner kullet på hver side av eisevarmen, slår varmen inn, som de gamle sa! En kjemiker kunne sikkert fortelt meg hva som skjer!!

I praksis slår varmen inn når vannet slås på det gødende kull, og temperaturen på gjenstanden i essevarmen øker!!!!!!!

Jeg tror det er fordi kullet frigir vanndamp og dermed også oksygenet i vannet, H2o!!

Moro er det i alle fall, og dessuten blir strålevarmen mindre, noe som er meget behagelig for en skarve øksesmed som sliter med STOR heite midt i ansiktet.

Og så sparer jeg litt på kullet..............

Ulempen er kanskje at slaggmengden øker i essetrauet øker fordi vannet binder tørrstoffet i essa, ellers vil luftsrømmen frakte løse partikler opp i pipa og fjren de letteste bestanddelene.

Dessuten har jeg vanna hammeren min og hatt vann på amboltbanen, det som da skjer er at den tingen du smir på vil kvitte seg med ureinheter, som boraks, sand, gødeskall etc. Dette er mye mer effektivt enn bruk av varm og stålbørste.

Jeg smidde en liten hammer som et forsøk på å se hva som skjer på ståloverflaten, den ble slett og uten slagg. 

For meg ble dette en liten "aha" opplevelse.

Det er ikke så mye som skal til en smed....

Moro var det lell!

God helg!