Og så var det øving gjør mester, eller......

Den gamle filosof, Aristoteles, var en allviter, og etter å ha skrevet om de fleste emner i datidens Hellas, bestemte han seg for å beskjeftige seg med "metafysikken"- meta ta fysika- det som kommer etter fysikken. 

Det som kommer etter er et interessant spørsmål, for etter en aktiv læringsstund ,kommer en utfordrende etterstund. Da skal jeg jo konfirmere og bekrefte egenlæring i egen smie, og da skal liksom alt gå på skinner. Dette har jeg opplevd før, læring er ingen jamt stigende spiral der mer og mer blir lagt til, nei for meg kan læring likegodt være tilbakesteg og stillstand. Dette har jeg nettopp nå erfart.

Tok 16mm rundtstål c45, varmet  og slo ut et 1" skjær i Johannes`ånd, alt gikk etter planen, setter det varme emnet i stikka og vrir i 3takt et navarskjær. Plutselig brister det , og det deler seg i to biter, og myhresmeden ser ut som et spørsmålstegn?????

Jeg går igjennom min egen smiprosess, analyserer, og finner fort to feil, litt for stor heite på skjæret, og litt lite ryggods, og kanskje jeg rett og slett ikke hadde dagen.........

Filosoferer litt, litt fortvila, litt undrende, alt dette mens jeg justerer på alle navardorene etter samtaler med Johannes. Nå er den jobben gjort og da er det bare å klemme i vei....

Metalæring er viktig , den går opp og ned, og fram og tilbake og så er det min bestemte oppfatning at etter dette stabiliserer læringen seg på et litt høyere nivå, og jeg kan tydelig høre for mitt indre øre, Johannes`gode og rettledende kommentarer, ser for meg hans smiing og hammerbruk, hans sikting og retningsanvisninger, ja hele hans navararbeid. 

Jeg har trua, for Johannes vurderte mitt nåværende arbeid som svært mye bedre enn det jeg viste ham ved forrige besøk...Så for jeg ta med disse godord og mere til, ut i smia, ut til hammer, ambolt og tang..

Trur faktisk jeg må rett ut å prøve litt igjen!