Øksesmedens middelalderbord

Som øksesmed gjennom mange år er det slik at spørsmåla ofte hoper seg opp og at svara ikke akkurat følger spørsmåla.

Hvordan er det mulig å smi en kopi av en 700 år gammel gleppøks, å smi den slik at både prosess og resultat er mest mulig identisk med det øksesmeden gjorde i middelalderen. Jeg har en vakker original fra 1400 tallet?, den tilhører Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

Denne øksa har en del verktøyspor som jeg har valgt å tolke, det betyr at jeg har en dialog med den øksa. Dialog er gresk og betyr å bli opplyst, det betyr at min samtale øksa begrenser seg til form, overflate, dimensjoner, hammerslag, sammenføyinger, sveiseskjøter, stålsetting.

Alle disse tinga finner jeg på denne øksa og jeg smir hjelpeverktøy som øksedor, tverksett, hammere, meisler for at arbeidet mitt skal komme mest mulig nær originalens form, uttrykk, vekt og det som så vakkert og vanskelig heter prosessuell autensitet, det skulle vel bety noe sånt som at det er viktig for myhresmeden å arbeide så likt som mulig opp til gamlesmedens metoder. 

Og det er jo nettopp dette som gir meg inspirasjon til å ta fatt på en ny arbeidsdag i smia i morra den dag og kanskje komme et steg nærmere sannheten, eler det vi tror er sannheten, sannheten blir vel fort en kvalifisert gjetning, men moro er det lell !!!!!!

Ps ,mens jeg skrev dette lille innlegg, fikk jeg plutselig opp en ny smedtanke i forhold til øksa, den må utprøves i morra tidlig..............