Øks, komplisert eller enkelt, ja takk begge deler.

Noen ganger, eller kanskje nesten bestandig er mestringsfølelsen sjølve drivkraften i mitt smedarbeid.

Noen ganger lurer jeg på hvor avansert eller hvor enkelt jeg må gjøre det for få et godt verktøy. Som tenkt, så gjort.

Jeg ville smi ei smaløks, eller ei novøks, eller ei tveitøks, eller ei kjøreøks, eller ei felleøks, kjært barn har mange navn, men uansett er øksebladet langt og slankt avsmalende, ei veldig viktig øks for tømreren.

Jeg bestemte meg tidlig i prosessen at alt arbeid skulle gjøres på ambolt, utsmiing, bretting, sveising, kløyving, stålsetting og forming.

Jeg ville gjøre alt arbeid med hammer og tang, med meisel og dor.

Jeg ville forme økse fram helt til endelig form uten bruk av av elektrisk pusse- og slipemaskiner.

Når jeg bestemmer meg for en slik arbeidsform, skjerper det tanken og handas arbeid i en bestemt retning og mot et bestemt mål, jeg vektlegger amboltbruk, jeg vektlegger hammerbruk, jeg vektlegger slagstyrke og arbeider utelukkende målstyrt uten tanke for daklesmiing og dauslag.

Smioverflaten skal være jevn og god, øksekantene presise og symmetriske, øksebladet jevnt konende og nakken presis, og økseøyet konisk smidd.

Med dette i kroppen ble det ei fin øks, kun hamret på ste og ambolt, ganske flott å tenke over at jeg kun trenger godt og enkelt smiverktøy for å lage en så komplisert sak som nettopp ei øks.

Å, ja, og så har jeg jo øvd noen ganger, det glemte jeg å fortelle.

Og så gjelder å holde hodet kaldt for plutselig for du deg en midt i tryne, for jeg veit jeg er underveis......

Jeg gir meg ikke.

Jeg er en smed.