Klang i tre, skog i ro, Italia og Paneveggio
Paneveggio medio oktober 2017. En skog full av 40 meter høye grantrær. Klangtrær til strenginstrumentenes lokk. Var det her han var, den gamle mester for å hente sin gran? Eller kan vi i dag like godt hente grana i den trøndske grannaskauen?
I Paneveggio, i de italienske alper i 1500 meters høyde finner vi en velskjøttet italiensk statsskog.
Trærne er rette, finbarkede og et staselig syn for en uerfaren grannakikker. Gutta slår lett på stammen for høre dens sang og klang, ikke veit jeg hva de hører etter, men det er vel som når smeden vurderer klangen i en ambolt, er den god, gir den godt motslag, er den formfull, er den hard, er den bløt, er den slank og spenstig??????
En italiensk skogguide fører oss inn i skogen, den er enorm, med jevnvoksne 40metringer tett i tett, og svært beskjeden undervegetasjon.. Det kan godt være at Antonio Stradivari fikk sine granemner nettopp fra denne skogen. Tømreren Roald Renmælmo og instrumentmakeren Simen Omang diskuterer granas musiske kvaliteter, diskusjonen er god og konsekvensen blir handel av edle og utplukkede emner fra Paneveggio`s eget granlager.
Hvilke egenskaper, kvaliteter innehar denne grana i forhold til annen gran, og hvorfor bidrar den så vesentlig til å høyne musikkinstrumentets klangfarger. ikke veit jeg, men at det foregår kontinuerlig granforskning rundt omkring på kloden er hevet over tvil. Jeg tror det i skrivende stund blir samlet instrumentmakere som vi belyse nettopp dette. Finner de sammen gode norske forekomster, det tror jeg på, og framtida vil vise.
Mitt anliggende som smed er å smi det verktøy som skal til for å skape den ultimate violin eller gitar, fra treet i skogen til instrumentet hviler og vibrerer i musikerens hender og kropp. Det kan være øks og klyvjarn, det kan være kniv og skjulp, det kan være sikling og tappjarn, det kan være høvelstål og pjålstål, og kanskje mye mere til.....
Dette kan bli ineressant
Å fare til Italia kan føre til så mye
Plutselig så skjer det noe og smeden kan være med på laget, han kan faktisk bli en krumtapp i maskineriet.
Se også
Dokumentasjon 3
Jeg trur det er fint om smeden sjøl dokumenterer sitt eget arbeid. Sikkert ikke så lett. Har prøvd på mange måter.
Film, lyd, tekst, tegning og gjenstand.
Dokumentasjon 2
Prøver meg litt igjen. Fint å kunne fortsette på en tanke dagen etter. Kanskje dukker noe nytt opp.
Dokumentasjon 1
Å dokumentere, hva er nå det? Hva er det for smeden? Hva er det for smia? Hva er det for deg?
Smeden og smia
Februar måned og gryende vår? Fremdeles fryser vannet i smia, men det er noe med lyset. Dagen er blitt litt lenger og smeden tenker, nå skjer det snart. Nå kommer våren og de gode lange smeddagene. Planene er så og si meislet ut. Forske mer på gamlejernet, få i gang ei god trekullmile, kanskje sette opp en god bælj i smia mi.....
2018 og smeden
Det er ikke alltid slik at planer og tanker går en fastbestemt vei. Noen ganger krongler veien seg og bestemmelsesmålet forsvinner litt i en uoversiktelig verden. Med litt helseplager i bakhand må virkelig smeden strekke seg for å skape en god arbeidshverdag. Da er det godt å kjenne at det finnes medmennesker der ute som virkelig vil en vel, og nettopp i en sånn situasjon kan nye ting oppstå og nye mål kan bli definert. Øksa og navaren vil alltid være der, men andre omkringliggende prosjekter vil også dukke opp og nettopp disse kan være med å sette fokus på mine originalprosjekter.