Ild for navar og øks

Varmen har alltid og til alle tider vært en utfordring i smia, vanligvis legger jeg opp mitt arbeid slik at det tyngste smiarbeidet kommer når utetemperaturen kryper på minussida av kvikksølvet. Det betyr øks, det betyr bile, dvs stor øks med mye vekt.

Da blir smeden god og varm i kroppen og arbeidet kan flyte i en jevn og god rytme, ikke for rask og hastig og ikke for sein og ettertenkssom. Etter en god økt med øks og kropp og skuldre kjenner de tunge hammerslag er det befriende å skifte til navarsmiinga som er lettere, ja mye lettere fysisk, særlig på de små dimensjoner fra 3/4" og nedover.

Vekselbruk på navar/øks, på lett og tungt, på store hammere og store tenger og stor varme, til mindre hammere og tenger og svakere varme, gjør at smeden klarer seg gjennom en kald vinter. I tillegg har jeg murt opp en liten steinovn , som jeg kan anløpe verktøy i, ta ut stålspenninger i, lage litt mat i når sulten melder seg og smeden fryser på beina.....

Smedlivet er godt og ærlig, hardt som stål, ujålete og befriende fritt for fine ord og vendinger. Det legger intet til og trekker heller ikke noe i fra, du kommer ikke unna, du må være med og være der i nuet, i prosessen, på høyde med den, i hvert fall prøve på det, hvis ikke må du ta deg en pause og lade deg litt og komme tilbake når du kjenner det er riktig!!

Har du dagen, har du humøret, har du målet, har du flyten, kjenner du elementene er i deg og rundt deg kan smidagen bli en lykkestund utenom det vanlige!

Det er viktig å være klar over disse momenter når du er i smia, det kan hjelpe meg til nå et par steg nærmere sannheten, i trygg forvissning om at den aldri skal nås!!

Neste steg er Johannes I Fosse, 7.nov 2016 i Bergen i Fossesjøsmia med navarsmiing.

Gleder meg

Må ut i smia

En 3/4 navar venter meg