Godag mann, økseskaft.....

Den tunghørte mannen fra eventyret sa at skaftet skulle være så langt som, "oppunder denne kvisten" . Da var nok skaftet ca en alen langt, tenker jeg

Et godt økseskaft bør etter min mening spikkast av god rettvokst bjørk, emnet bør tas av yteved , og være en høy stubbe opp fra rota. her er bjørka på sitt seigeste og sterkeste. En alen er 24 norske tommer, eller omlag 62,8 cm. Alen eller en arms lengde var lenge en lovfestet skaftlengde i Norge, og tømmerhogger og tømmermann var inneforstått med økseskaftets lengde som ble brukt som mål for oppdeling av tømmer. Det var særlig felleøkser, høggarøkser, tveitøkser, skårøkser, smaløkser, kjøreøkser som hadde denne bestemte alenlengde.

Større økser som biler hadde gjerne noe kortere skaft, ca 21" eller ca 55cm, en lengde som noen ganger ble kalt båtalen eller skogsalen, kanskje for å snyte kongen eller skaufuten på tømmerlengden, hva veit jeg.....

Jeg grovsager et emne på 30" langt, 3" høyt og 1" tjukt, meddrar en senterstrek, legger økså oppå, og måler og ser åssen øksa skal passe til skaftet og tradisjonen, som øksene er også skaftene lokale og geografiske variasjoner, når det gjelder, rettskjefting, underskjeft eller overskjeft. 

Når dette er avgjort, høvler, pjåler og spikker jeg skaftet til det passer i øyet og er rett i forhold til egglinje. Så sager jeg opp skaftet en tredel av nakkens lengde, og der skal kilen settes inn. Kilen klyves av rettvokst kantfuru, spikkes til med tollekniven og rappes inn i sprekken, når kilen sitter godt, risper jeg et godt riss i kilen ved skaftets ende, slår kilen litt lenger inn i skaftet og knekker kilen av litt inni skaftet, da kommer ikke kilen ut.....

Dette har jeg lært av Roald Renmælmo, han har i sin tid lært det av en gammal knerk, som igjen har lært det av en enda eldre.... og sånn går det videre....