.JPG)
Dokumentasjon 2
Prøver meg litt igjen. Fint å kunne fortsette på en tanke dagen etter. Kanskje dukker noe nytt opp.
En ide kan ofte ha sitt utspring i en konkret gjenstand. Smeden driver med en materiell kultur. smeden tenker ofte på dette.
Å skrive
Å dokumentere fra smia, kan sikkert gjøres på mange måter!
Å tegne
Å filme
Å snakke
Sikkert mange måter til, men noen ganger tenker jeg. Hva om smeden sjøl var dokumentator, hva ville han velge?
Ville han gå inn fra smia, sette seg ned og skrive ned en smedprosess og alle tanker rundt den eller ville han rett og slett vandre tilbake til smia si. For hvor blir ordene av etter at skrivedokumentasjonen er over. Hvor havner de? Jeg undres derover. Jeg mener sjølve smiarbeidet og produktet er den aller beste dokumentasjon. Den er der. Den er i bruk. Øksa finnes, en tømrær hogger med den. Smeden smir den. Vi er i gang med den beste dokumentasjon. En gjenstand i sirkulasjon og bevegelse skaper diskusjoner og avstedkommer mange interessante vurderinger i sjølve handverksmiljø. Det er sjølsagt vanskelig å påstå at dette er en varig dokumentasjon, men hvem mener at dokumentasjonen skal ha et spesifikt varighetstidsrom.
Sjøl har jeg handtert økser fra 800 tallet. På den øksa har smeden satt sine spor. Og smeden i 2019 kan se!
En bjønnaskævel fra Andebu i Sandefjord er moro å finne, den forteller mye om snekkærn fra det området og også om hvordan smeden smidde høvelstål. Sjølsagt er det et paradoks og nettopp jeg finner dokumentasjon om denne høvelen i Spørrelistene fra 1920 tallet. De finnes på universitetet i Oslo. Her er det viktig skriftlig dokumentasjon gjort av en historieinteressert gammal skolelærer!! Og her ser vi at Aristoteles hadde rett, for mye og for lite skjemmer alt! Men likevel trur jeg smeden veit best åssen han skal dokumentere sitt eget arbeid.
.jpg)
Se også
.JPG)
Dokumentasjon 3
Jeg trur det er fint om smeden sjøl dokumenterer sitt eget arbeid. Sikkert ikke så lett. Har prøvd på mange måter.
Film, lyd, tekst, tegning og gjenstand.
Dokumentasjon 1
Å dokumentere, hva er nå det? Hva er det for smeden? Hva er det for smia? Hva er det for deg?
Smeden og smia
Februar måned og gryende vår? Fremdeles fryser vannet i smia, men det er noe med lyset. Dagen er blitt litt lenger og smeden tenker, nå skjer det snart. Nå kommer våren og de gode lange smeddagene. Planene er så og si meislet ut. Forske mer på gamlejernet, få i gang ei god trekullmile, kanskje sette opp en god bælj i smia mi.....
2018 og smeden
Det er ikke alltid slik at planer og tanker går en fastbestemt vei. Noen ganger krongler veien seg og bestemmelsesmålet forsvinner litt i en uoversiktelig verden. Med litt helseplager i bakhand må virkelig smeden strekke seg for å skape en god arbeidshverdag. Da er det godt å kjenne at det finnes medmennesker der ute som virkelig vil en vel, og nettopp i en sånn situasjon kan nye ting oppstå og nye mål kan bli definert. Øksa og navaren vil alltid være der, men andre omkringliggende prosjekter vil også dukke opp og nettopp disse kan være med å sette fokus på mine originalprosjekter.
Klang i tre, skog i ro, Italia og Paneveggio
Paneveggio medio oktober 2017. En skog full av 40 meter høye grantrær. Klangtrær til strenginstrumentenes lokk. Var det her han var, den gamle mester for å hente sin gran? Eller kan vi i dag like godt hente grana i den trøndske grannaskauen?