" De gamle er er eldst"....
Jeg har alltid hatt lyst til å finne ut av ting, nysjerrigheten omkring gamalt jern er et mye diskutert emne blant smedfolket.
Jeg fikk tak i gamalt jern fra "Gamle Bybro" Trondheim i forbindelse med restaurering, dette jernet er fra nybygging av broa i 1840, vi snakker om minst 176 år gamalt jern eller eldre.
Åssen oppfører dette jernet seg i varmen og smia?
Jeg gjorde to forsøk med 5/4" tappjarn med falhus(kremmerhus, der treskaftet går inn), stålsatt ensidig, slik vi ser på de gamle tappjarn som er 2-300 år gamle.
Når jeg smir slike tappjarn, smir jeg falen ut først, i ei fin vifteform. Så bretter jeg den sammen til et kremmerhus med overlapp.
Og nå kommer det spennende, åssen vil dette gamle jernet sveise og tåle essevarmen. Inn i eisa med jernet, på med litt boraks når emnet er passe hett, tar emnet opp til sveisevarme 1100-1200 grader, tar ut emnet og sveisehamrer falen på et litehorn jeg har i smistikka. sveisen flyter lett og fin som en stille vårbekk og emnet er sveist, moro,utrulig.
Jeg stopper opp, og lar emnet kjøle og ser at sveise er godkjent, puh!, flott!!!!!
Men jeg ser også tydelige striper i jernstrukturen, som vått lauv om høsten, det er etter jern framstillinga for et par hundre år siden, så kanskje jeg skal egensveise emnet før jeg starter forminga av det!?
Når falen er vakker og finsveist, går jeg med optimisme og på oppgaven med å stålsette tappjarnet.
Dette har jeg gjort før, noen tusen ganger.......
Legger stålet på jernet og fester det med en liten utsmidd bøy som klemmer stålet til jernet. Varmer hele pakka, har på boraks.
Tar emnet til sveisetemperatur og sk7 stålet kjenner jeg godt, sveiser det på steet, men nei, stålet fester seg ikke.
Nye forsøk med varierende sveisetemperaturer, viser seg ikke å holde, stålet vil ikke sammen med jernet.....
Til slutt gir jeg f... og heiter over normalområde for sveis, men nei, nei og atter nei!!
Jeg smir ut hele stålet i dobbel lengde, bretter det og slår det sammen i sveisetemperatur, smir det fint ut og legger på et nytt stål og får det sammen etter mye strev og viljestyrke, puh!!
Ja slik kan smidagen se ut for en verktøysmed, smi, smi og aldri gi seg, prøve, prøve og legge nye alen til min smederfaring og kunnskap.
Kanskje akkurat dette gammeljernet er best til sveis av seg sjøl, mens jeg må finne et annet jern til sveis av stål og jern og er glad jeg har Armco jern til gjengelig i smia.
Myhresmia den 24.april 2016.
Se også
.JPG)
Dokumentasjon 3
Jeg trur det er fint om smeden sjøl dokumenterer sitt eget arbeid. Sikkert ikke så lett. Har prøvd på mange måter.
Film, lyd, tekst, tegning og gjenstand.
.JPG)
Dokumentasjon 2
Prøver meg litt igjen. Fint å kunne fortsette på en tanke dagen etter. Kanskje dukker noe nytt opp.
Dokumentasjon 1
Å dokumentere, hva er nå det? Hva er det for smeden? Hva er det for smia? Hva er det for deg?
Smeden og smia
Februar måned og gryende vår? Fremdeles fryser vannet i smia, men det er noe med lyset. Dagen er blitt litt lenger og smeden tenker, nå skjer det snart. Nå kommer våren og de gode lange smeddagene. Planene er så og si meislet ut. Forske mer på gamlejernet, få i gang ei god trekullmile, kanskje sette opp en god bælj i smia mi.....
2018 og smeden
Det er ikke alltid slik at planer og tanker går en fastbestemt vei. Noen ganger krongler veien seg og bestemmelsesmålet forsvinner litt i en uoversiktelig verden. Med litt helseplager i bakhand må virkelig smeden strekke seg for å skape en god arbeidshverdag. Da er det godt å kjenne at det finnes medmennesker der ute som virkelig vil en vel, og nettopp i en sånn situasjon kan nye ting oppstå og nye mål kan bli definert. Øksa og navaren vil alltid være der, men andre omkringliggende prosjekter vil også dukke opp og nettopp disse kan være med å sette fokus på mine originalprosjekter.