2018 og smeden

Siden øksa er min følgesvenn , vil jeg også i dette innlegget, la den få litt plasss.

Litt rart å tenke på alt som kan gå galt når man skal til med ei øks i smia, ofte tror jeg at smiinga er en øvelse i dyp konsentrasjon og kontemplasjon. Det er fordi den bruker hele meg og hele mitt sanseapparat. Nå på nyåret tenkte jeg følgende, Øystein, det er en stund siden du har smidd øks, gå i gang og kjør på og bruk av hele ditt register!!

Slik tenkt, slikt gjort. Men nettopp i dette hadde jeg feilberegnet følgende, myhresmeden er ikke Henry Ford og samleband. Jeg smidde meg inn i smia og inn i øksematerien og tenkte , dette går nok på skinner, men nettopp i den selvtilfredse smiholdning ligger spiren til dårlig smiarbeid,  enhver hybris møter sin nemesis, og hovmod står for fall, derfor feila jeg nettopp på denne øksa, øyet var dårlig sveist og eggstålet blei dårlig pakka før essesveis.

Men hva gjør vel det, det er jo bare å kjøre på igjen og ta tilbake den gamle gode smietanke, det du gjør, gjør det helt ikke stykkevis og delt-

Egentlig liker jeg det å feile, liker det at ting ikke går veien, for da blir jeg avslørt og det er avsløringens mysterium at kunnskap bygges, og det kan ofte bli en kunnskap som står seg mot synsing og utapåklistra smedholdninger.

Ja og nei, godt og dårlig, jern og stål, det er smedens valg- Et valg som er tufta på levd kunnskap.