Ufrivillige pauser

Beindekorasjonen til Pagés-gitaren var den mest overkommelig av de gjenstående rosettene. Jeg brukte en blanding av ibenholtstøv og lim som fyllmasse mellom beinskivene: En lettvint måte å fylle små sprekker på.

Til å avslutte neste rosett kan jeg også bruke en slik fyllmasse, men jeg er ikke helt sikker på at det var sånn det ble gjort. Problemet er fortsatt at jeg mangler en oppskrift som gir gode resultater. Jeg jobber med saken, men jeg får det ikke til og utfordringene hoper seg opp.

Jeg har nemlig begynt med rosetten til en fransk tidlig romantisk gitar. Denne har en nokså nøktern rosett laget med en ibenholtplate og noen enkle innlegg av tre og perlemor.

Jeg er ikke sikker på hvordan det blir å skjære perlemordetaljene, men designet i seg selv er ganske enkel og det er lett å forstå logikken bak det.

Jeg må likevel starte med ibenholtplata som blir bakgrunnen for hele rosetten.

Det letteste hadde vært å lage denne plata ganske tykk – og ha noe materiale å gå på etter hvert som de forskjellige delene kommer på plass – men jeg skal spare og bruke en 0,8 mm tynn plate. Jeg satser på at det går bra og skal heller lime den skjøre ibenholtplata til en billigere støtteplate så den blir lettere å håndtere.

Plata er akkurat litt for smal så den må skjøtes.

Nå har jeg en rund skive i riktig størrelse.

På lokket lager jeg først et snitt som skal være den ytre kanten til rosetten. Deretter mange mindre snitt etter hverandre.

Snittene forenkler jobben med å fjerne materiale og hjelper meg samtidig med å holde en jevn dybde i sporet.

Da står ibenholtskiva klar. Støtteplata skal jeg meisle vekk når den er limt.

Neste steg er å lage spor til de to mahognisirklene i tillegg til å merke plasseringen til perlemormotivene.

Det er nå jobben egentlig begynner. Jeg har tenkt at jeg kunne skjære perlemorplatene to om gangen - jeg trenger seksten biter til rosetten pluss to til stolen. Jeg har laget tegningen på datamaskinen og har limt platene sammen med tegningen på toppen.

Men det blir ikke lett. Jeg skjønner fort at det blir bedre å lage motivene én om gangen. De er faktisk veldig enkle, og jeg ser at tegningen ikke er til stor hjelp. I tillegg er perlemor veldig hardt og det er vanskelig å skjære to plater om gangen.

Det andre problemet er bladene. Jeg kjøpte kun de tynneste metallbladene og de har alt for små tenner til dette. Bladene skjærer dårlig og går i stykker nesten med det samme, og det som verre er: Ingen av butikkene i nærheten har løvsagblader for metall på lageret!

Æsj! Jeg må bestille på nettet og sette arbeidet på vent. Men oppgaver har jeg nok av, så i mellomtiden fortsetter jeg med halsene og med flere tester. Jeg satser på at det blir bedre når jeg får de nye bladene.