Siste strøk - Del I

Den originale Josef Pagés som jeg nå kopierer ble dessverre endret et sted på slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. Noen av endringene var lette å få øye på allerede fra bildene i digitalmuseet. Kroppen i seg selv er intakt: Man kan se spor etter den opprinnelige stolen, og disse sporene hadde vært borte om noen hadde slipt og rengjort lokket. Hals- og hodeemnene viste seg også å være originale, mens fasongen har blitt endret.

Jeg visste at denne gitaren hadde vært et sekskorig instrument. Det var ikke bare Josef Pagés som lagde slike gitarer. Det var rett og slett normen i Spania på begynnelsen av 1800-tallet: Spanjolene hang seg ikke på enkelstrengs-bølgen før senere. Jeg visste at hodet og gripebrettet hadde sett annerledes ut. Det samme gjaldt stolen. Hadde ikke det vært kult lage en reproduksjon av Pagés-gitaren som lå nærmere den originalen i stil, form og spesielt i klang?

Gitar av Josef Benedid, Cádiz

Først måtte jeg hente så mye informasjon som mulig fra gitaren selv. Noe av det mest åpenbare var et nytt gripebrett limt over lokket. Det gamle gripebrettet var blitt fjernet eller skjult. Man kunne se en mahogniplate limt under det nåværende gripebrettet. Platen måtte til for å få opp halsflaten til samme plan som lokket.

Jeg fant merker etter de opprinnelige båndene – små kutt i halsen der det originale gripebrettet lå. Man kunne tydelig se plasseringen til den opprinnelige sadelen og til nesten alle båndene opp til det åttende.

Jeg kunne også se de gamle stemmeskruehullene som var plugget igjen. Dette kunne jeg sammenlikne med bildematerialet fra andre gitarer, og regne meg frem til den omtrentlige størrelsen på hodet.

Etter undersøkelsen visste jeg nøyaktig hvor sadelen lå i forhold til kroppen. Ved hjelp av limavtrykket visste jeg også hvor den originale stolen sluttet. Men for å kunne være noenlunde sikker på gitarens mensur, måtte jeg vite hvor bred stolen var.

På limavtrykket kan man se at vingene til den gamle stolen var avrundet

Jeg hadde sett bilder fra digitale museer i Europa og fra digitale auksjonskataloger. Ut fra den informasjonen man finner der, kan det tenkes at Josef Pagés lagde hovedsakelig to gitarmodeller, uavhengig av dato. Den ene var en barokkgitar med forseggjorte ornamenter og – viktigere – en barokkstol.

Gitar av Josef Pagés, Cadiz, 1813. Univeristy of Edinburgh. Bilde: Michael Schreiner.

Den andre var en mer fremtidslent modell, med en annerledes stoldesign – fortsatt uten sadel – og en langt mer nøktern utførelse.

Gitar av Josef Pagés, Cádiz, 1822. Fra en auksjonskatalog.

Stolen virker radikal: Den har en sentral knyteblokk og små vinger, ellers ingen dekorasjon. Det mest iøynefallende er at den knapt har rette kanter. Ved hjelp av stoler som denne, kan man forstå hvordan gitarstolen utviklet seg i Spania: Fra barokkstolen til den moderne stolen som ble populær på midten av 1800-tallet og frem til våre dager.

På leting etter kilder

Min oppgave etter museumsbesøket var å finne andre gitarer som kunne brukes som kilder. På grunn av pandemien var det umulig å besøke andre museer. Jeg måtte heller ty til andre instrumentmakere, museumsansatte og det jeg kunne finne på nettet eller i bøker.

Min største interesse var stolen. Jeg fant flere bilder på museums- og auksjonskataloger. Ved å sette sammen bilder og kroppsdimensjoner kunne jeg regne ut omtrent hvor store stolene var, men informasjonen var fortsatt for unøyaktig.

Omtrentlige domensjoner beregnet ut fra bildet

Jeg kontaktet min veileder i England og en annen gitarbygger i Canada. Begge hadde målt, tegnet og kopiert gitarer laget av Josef Pagés. De hadde nyttig referanseinformasjon om mensur, halsbredder og -lengder og andre detaljer, men de hadde kun jobbet med de barokke modellene, så de kunne ikke hjelpe meg med stolen.

Etter litt mer leting gjennom digitale museer, fant jeg én gitar fra 1809 hos Royal Academy of Music i London.

Gitar av Josef Pagés, Cádiz, 1809. Royal Academy of Music, London.

Denne var av de få der både den originale stolen og det originale hodet var bevart. Jeg kontaktet museet og fikk god hjelp. De tålmodige ansatte sendte meg fyldig informasjon i form av bilder og mål om alt jeg ba om.

Bilde: Royal Academy of Music

Gitaren i London har vært uvurderlig for resten av arbeidet mitt med Pagés-rekonstruksjonen. Nå hadde jeg konkret informasjon om en stol som jeg kunne reprodusere. Jeg hadde også viktige mål om mensuren og hals- og hodedimensjonene fra fire andre gitarer i tillegg til den i Trondheim: Dimensjonene varierte fra gitar til gitar, men de dannet en viktig ramme der jeg kunne sammenlikne mine funn og mine antakelser.

Mer om det senere, for nå må det nye året feires. Godt nytt år!