Rammen

Med klosser og forsterkninger på plass, har jeg en ramme jeg kan bygge videre på.

Men før jeg fortsetter er det enda én ting jeg vil gjøre. Det har med måten belastningen fra strengene fordeles mellom halsen og kroppen. Strengene trekker i begge retninger: De trekker stolen mot halsen, men de trekker også halsen mot kroppen. Belastningen fra halsen på kroppen blir vanligvis fordelt fra hælen og klossen til sargene, bunnen og lokket. At gripebrettet er limt til lokket er en viktig del av det strukturelle samholdet i dette området.

En av fordelene med et svevende gripebrett er at man frigjør lokket, men man mister samtidig avstivningen. En justerbar hals medfører i tillegg at hælen ikke lenger støtter seg på sargene, men går rett gjennom og hviler direkte på et lite område i klossen. Denne påkjenningen må ha vært tydelig da de wienske gitarmakerne begynte å bygge gitarer med mange ekstra strenger og justerbare halser, såkalt kontragitarre.

Det må ha vært strukturelle problemer med konstruksjonen, siden alle gitarene i denne stilen er utstyrt med en stålstang som strekker seg fra den øvre til den nedre klossen. Stanga gjør at den øvre klossen og lokket slipper å måtte bære lasten alene.

En gitar med kun seks strenger krever ikke en slik løsning. Den store vektøkningen som stålstanga medfører ville i seg selv vært en demper for tanken, men den er fortsatt fristende. Min veileder tok utgangspunktet i de gamle kontragitarene og utviklet en konstruksjon som fordeler lasten til både den nedre klossen og til sargene uten å være så tung. Den er i tillegg mindre synlig enn den enkelte stanga.

Jeg ble kjent med denne idéen på en konferanse i 2006, og har alltid tenkt at den var både smart og elegant. Jeg har lyst til å bruke den med mine egne gitarer, og siden jeg ikke kan komme på noe bedre – og som en vink til hans arbeid - skal jeg lage en skamløs kopi.

Den ene delen av konstruksjonen består av to karbonstenger som bærer lasten til sargene på hver side av den nedre klossen.

Den andre delen består av to mindre stenger som krysser de store stengene og fordeler lasten ytterligere til motsatt side av sargene – ved midjen – og til den nedre klossen.

Resultatet er en rigid ramme i stand til å ta imot belastningen alene. Den indirekte konsekvensen er at lokket blir løst fra en del av de strukturelle påkjenningene og er dermed fri til å fungere som membran i sin helhet.