Løvsaga

Nå nærmer det seg!

Jeg har valgt et design, har laget saga og har en fungerende prototype. Det jeg må bygge på nytt er rammen.

Prototypen var ikke bare viktig for å teste rammen: Med den fikk jeg testet andre detaljer som jeg hadde spørsmål om, nemlig fjæra og skinnene i frontstolpene.

Men først rammen.

Tanken var å lage rammen av noe hard og stabil tresort. For styrken, så klart, men også for å kunne lage den slankere.

Jeg har en bøkeplank fra Masfjord, men den er reservert halsene til de kommende romantiske gitarene. Til dette prosjektet har jeg kjøpt en alminnelig bøkeplank uten affeksjonsverdi.

Først dimensjonerer jeg emnene, freser skinnene og lager sammenføyningene.

Når rammen er limt høvler jeg alle overflatene og kantene. Jeg vil vise respekt for materialene og gjør arbeidet kun med håndverktøy – ikke noe slipepapir – i tråd med måten jeg jobber med gitarene.

Saga skal festes til baktanga på benken. Siden den blir litt tung, lager jeg to føtter for at konstruksjonen kan stå på benken mens jeg strammer tanga.

Nå er armen montert.

Skuffeskinnen holder armen rett langs bakstolpen mens i fronten vil det være knotter som rir på spor.

Til prototypen dreide jeg knottene i buksbom, men nå skal jeg dreie dem i HDPE-plast, som er slitesterk og skaper lite friksjon.

To sidebjelker hjelper å stabilisere konstruksjonen og blir i tillegg flaten jeg skal feste arbeidsbordet til. Knottene passer perfekt i sporene.

Nå må jeg lage fjæra. Til prototypen lagde jeg en bueliknende fjær som i den tyske saga. Den ble for myk og i tillegg måtte den snus for lagring. Siden jeg må lage den på nytt, har jeg tenk å prøve Mr. Moulys opprinnelige design der ankerpunktet ligger nærmere bakstolpen. Det blir ryddigere sånn, og mindre belastende for rammen.

Jeg spenner fjæra fast med et par tvinger, og finjusterer spenningen ved å flytte tvingene fram og tilbake.

Med dette avklart lager jeg en klemme i tre som erstatter tvingene. Den skrus fast til rammen og holder fjæras blader på plass.

Bordet lager jeg av en MDF-plate som blir festet med fire skruer – det eneste som må demonteres for lagring. Et hull i midten gir lett tilgang til den nedre kjeften.

Det fine med MDF er at det blir lett å lage ileggsplater av det: Akkurat like tykke som selve bordet, så alt ligger i samme plan.

Den slanke stolpen gjør at jeg har full oversikt over arbeidet.

Nå mangler jeg bare en pedal. Jeg har ikke tenkt så mye over hvordan jeg skal løse dette, så jeg må improvisere. Det som jeg vet, er at jeg har spart en del brukte kulelagre og skruer – fra da vi pensjonerte barnas gamle sparkesykler – og de vil komme til nytte nå.

Tålmodigheten min renner snart ut. Jeg lager dette i en fei, gjenbruker mitt gamle skottbrett…

… og skrur på en planke så pedalen kan festes til stolpen.

Noe penere kan man sikkert lage. På sikt. Men dette duger for øyeblikket. Jeg skal teste ergonomien litt mer – se om foten min blir sliten eller ikke – og heller lage noe annet. Hengslene kan jeg beholde uansett.

Jeg knytter snora til en skive: Den hektes til en krok i pedalen og kan kobles av for lagring.

Og fiks ferdig!

Jeg gjør de første kuttene: Sliten, spent og passe uforsiktig. Det tar kanskje to minutter.

Dette er ikke noe tullemaskin! Med litt øvelse vil det gå så det suser.

Neste skritt blir sagas første ordentlig test, nemlig stolen til Stauffer-gitaren, men nå skal jeg og saga ta en pause :)