Gjennombrudd

For en stund siden hadde veilederen min og jeg en prat om de kommende gitarene og om veien videre. Jeg bestemte meg for to ting: Den ene var at jeg ville forholde meg til perlemordekorasjonene slik de var, selv om jeg ikke likte dem. Den annen var at jeg måtte finne en god oppskrift så jeg slapp å bruke epoxy til å fylle de største åpningene rundt perlemorbitene.

De små åpningene fikser man lett med lim eller skjellakk og trestøv. Ofte er perlemorbitene limt i åpninger på en større treplate, slik som i den ene franske gitaren jeg har jobbet med. Men på den andre franske gitaren, med en stor mørk ring med perlemorblomster i, er ikke ringen laget av tre, men av noe slags kitt.

Jeg har lest om kittet ved flere anledninger og på engelsk blir det alltid betegnet som mastic. Mastiks, på norsk, er en type harpiks som brukes blant annet i fremstillingen av lakk og ferniss. Jeg bruker det selv i skjellakken min og den har ingenting å gjøre med kittet. Når man snakker om fyllmassen bruker man ordet mastik (selv om mastik og mastiks er ett og samme ord på mange andre språk, inkludert engelsk). Begrepet er like bredt som ordet kitt, og sier ingenting om hva stoffet blir laget av.

Dette her har jeg slitt med lenge. Bøkene og artiklene jeg har lest, inneholder ingen informasjon om hvordan man skal lage mastik og hva man skal lage det av. Jeg har skrevet til flere fagpersoner i håp om litt hjelp, men jeg har ikke fått tilfredsstillende svar. På nettet er mastik forskjellige syntetiske stoffer, slik som epoxy.

Den eneste bok som jeg fant der begrepet blir både brukt og forklart er i Roubos L’art du menuisier. På den delen der han skriver om å dekorere tre med steininnlegg, gir han flere oppskrifter for å lage mastik til å fylle ut åpningene mellom steindekorasjonene og treverket. Kittet lager han blant annet med kolofonium (furuharpiks), bivoks, lim, asfalt og knust murstein.

Jeg vet ikke om deg, men knust murstein er ikke noe jeg har så lyst til å drive med. Jeg kan heller ikke skjønne at det skal være det første man tenker på som trearbeider. Det ville vært dårlig i kombinasjon med stålet til siklinger og andre verktøy. På en annen side har jeg bilder av andre gitarer, for eksempel denne napolitanske gitaren fra Ringve: Man kan se ganske grove korn i kittet, kunne det vært murstein eller er det bare pigmenter?

Samtidig har jeg sett andre gitarer der oppskriften virker enda mer usannsynlig. I denne Giovanni Battista Fabricatore er kittet litt gjennomsiktig, og farget så det likner skilpaddeskjellet brukt i resten av gitaren. Hva brukte man der?

Kolofonium og asfalt kan likevel være gode ledetråder. De eneste jeg har! Jeg gjør først noen prøver med kolofonium og lim, men mitt problem er at harpiksen er formbar kun når jeg varmer den opp. Med én gang jeg tar det ut av glasset blir det hardt igjen og jeg kommer ingen vei.

Jeg kan smelte harpiksen direkte i plata med en luftpistol, men da blir det voldsomt varmt rundt det. Det blir jo hardt – selv om prøven min hadde litt bobler – men på en rosett ville varmen antakeligvis ødelagt dekorasjonene i nærheten.

En annen løsning er å knuse harpiksen og løse den forsiktig opp i enten etanol eller terpentin. Jeg gjør prøver med begge og får det til, men harpiksen hardner aldri igjen. Det går flere uker og jeg kan fortsatt risse kittet med neglene.

For sikkerhets skyld prøver jeg med ekte mastiks og løser det forsiktig i litt etanol. Resultatet er det samme, kittet mykner opp, men det blir aldri hardt igjen.

Jeg begynner å miste motet. Jeg tar en prat med en konservator på Ringve og vi snakker om å ta en laboratorieprøve så vi kan vite hva kittet er laget av. Det høres bra ut, men det vil ta tid. Hva annet skal jeg prøve i mellomtiden? Hvem ellers skal jeg spørre?

Jeg prøver en konservator i Australia som jeg har mailet med før. Han er luttbygger og har jobbet i Europa i mange år. Kanskje han har noen svar eller kan peke i riktig retning? Atter en gang beskriver jeg problemet og mine mislykkede forsøk. Jeg laster opp en del bilder for å vise hva jeg snakker om.

Og han har svar. Ikke bare teoretiske svar, men han har også erfaring! Det svarte kittet kan man lage med lim, pigmenter og lycopodium eller heksemel – de fettrike sporene til heksefot-planten. Det gjennomsiktige kittet kan man lage med kolofonium eller skjellakk som man smelter med et loddejern. Jeg får også tips om hvor jeg kan få tak i heksemel, asfalt, rå skjellakk og andre slike substanser. Nå løsner det litt her!

Med ingrediensene på plass kjører jeg en ny runde med tester. Jeg prøver først smeltetestene. Både skjellakk og kolofonium er lette å bruke på den måten, og kan lett blandes med pigmenter samtidig som man smelter dem.

Loddejernet gjør at man kan holde varmen veldig fokusert uten å ødelegge treverket rundt.

Jeg gjør noen tester som kan likne på andre ting jeg har sett: Det ligger mye potensiale i disse teknikkene.

Sist lager jeg kitt med hudlim, asfalt og heksemel. Jeg er spent på å se hvor hardt det blir og hvor mye det krymper ved tørking.

Resultatet ser lovende ut. Jeg har vært lite forsiktig i hvordan jeg blandet materialene og jeg kan se noen bobler dukke opp når jeg skraper overflaten, men det er hardt og det krymper veldig lite. Dette må gå an å bruke.

For å få til den siste rosetten må jeg først skjære opp blomstene. Det frister ikke, men med dette gjennombruddet vet jeg at jeg kan få til alt det andre. Da er det lettere å møte utfordringen ved godt mot.