Farlige kurver

Det er ganske konsekvent hvordan Fabricatore eller Stauffer løser dekorasjonen rundt lydhullet rent estetisk. Det er alltid en repetisjon av motivet vi ser på listene i periferien. Både finérlistene og selve kantlisten.

Schöne gjorde det samme, men – så vidt vi vet – uten å kopiere kantlisten. Den andre forskjellen er at Schöne lagde hele dekorasjonen som ringer på innsiden av lydhullet. Fabricatore og Stauffer, derimot, felte finérlistene inn i lokket og limte kun kantlisten som avslutning på innsiden.

Jeg startet arbeidet med å lime finérlistene på plass.

Dette første forsøket var greit og lettvint nok, men sporet burde ha vært smalere så avslutningen ble ikke perfekt. Jeg ser også at kniven kunne ha vært skarpere, men Jeg kan trøste meg med at resultatet fortsatt er innenfor epokens standarder …

Neste steg var selve ringen. I noen tilfeller var disse ringene laget av ibenholt, men hos Fabricatore er de stort sett laget av palisander. Denne tresorten oksiderer til en ganske mørk brunfarge og er betydelig lettere å bøye enn ibenholt.

Jeg hadde uansett tenkt å ta utfordringen med å lage ringen av ibenholt. Det var litt uklart for meg hvordan jeg skulle gå frem for å bøye den i en passe kurve, men det som var klart var at jeg ikke kunne bruke mitt gamle bøyejern.

Jernet hadde nemlig falt fra en høy hylle bare noen dager i forveien. Det keramiske varmeelementet hadde gått i tusen biter og selve formen var ganske bulket.

Formen var uansett for stor for de trange kurvene til både Fabricatore- og Stauffergitarene. Så jeg var ikke så lei mei for det, men jeg måtte fortsatt lage et nytt jern.

Heldigvis sparer jeg alltid på ting som jeg tror kan være brukbare, så jeg hadde noen gamle rør fra da vi flyttet peisovnen. Jeg dreide først en pinne som jeg kunne bruke som ambolt og formet røret på den med en gummihammer inntil jeg var fornøyd med fasongen.

Men et slikt jern egner seg dårlig for sirkler og siden jeg var så godt i gang, lagde jeg enda en form med et annet oppspart rør. Tanken var å bruke denne til å bøye ringen til lydhullet.

Jeg hadde tro på min plan og var ganske fornøyd med arbeidet, men det var forgjeves. Det var en dårlig plan! Jernet ble for det første altfor varmt og siden jeg ikke hadde noe flat side å starte med, var det også vanskelig å bøye listen i en jevn kurve. Til slutt ble ibenholtstripa så skjør og brent at den begynte å knekke.

Tid for å improvisere.

Jeg bestemte meg for å legge en ny stripe i vann over natta og bøye den kald mot en form. Klok av skader ville jeg ikke lage noe avansert før jeg var sikker på at det fungerte. Så jeg tok noen rester jeg hadde og dreide et område med litt større radius enn det jeg trengte. Jeg spente denne formen opp i benken og holdt startenden av listen med en tvinge. Deretter begynte jeg å spenne listen rundt formen støttet av en strikk. Litt etter litt.

Etter alt var tørt fjernet jeg strikken og spente fast listen igjen, denne gangen fra begge endene. Da kunne jeg varme opp listen ordentlig med varmluftspistolen og få kurven til å «sitte».

Et voilà!

Neste steg var å kutte ut lydhullet, kutte ringen til riktig lengde og lime på plass.

Nå har jeg en metode for å bøye ringer. Jeg tenker å lage meg en form til dette så jeg kan bruke tau i stedet for strikk (da kan jeg varme opp listen uten å røre den). Denne stripa var tynn, rundt 2 mm, men noen av gitarene jeg har sett på har striper som er over 3mm. De er riktig nok i palisander, men det blir uansett spennende å se hvordan det er å bøye dem.