En ny gitar

Men er denne gitaren så annerledes da? Norsk gran og justerbar hals, er det så mye?

Både ja og nei.

Jeg tror ikke jeg blir overrasket av kvaliteten på lokket. Den norske grana jeg valgte var bra og lokket har oppført seg akkurat som forventet. Det med justeringsmekanismen, derimot, er en ganske stor endring strukturelt sett.

På en vanlig gitar er halsen enten limt til kroppen eller ett med klossen, men i tillegg er gripebrettet limt på lokket. Det betyr at dette punktet – der halsen, gripebrettet, lokket og sargene møtes – i praksis blir en eneste solid enhet.

Nå er hverken hals eller gripebrett limt til kroppen lenger, de er adskilt fra kassen. Lokket kan bevege seg på en annen måte, men får også andre påkjenninger.

I tillegg ligger nå gripebrettet lenger opp fra lokkets plan, og siden stolen fortsatt er på samme høyde er strengenes vinkel brattere. Strengene vil trekke stolen i en annen retning: mot halsen som før, men også opp. Hvordan vil dette påvirke lokket strukturelt sett og hvordan vil det påvirke klangen? Det må jeg tenke meg grundig om og prøve å ta høyde for.

Jeg har satt opp bjelker og spiler på en annen måte enn jeg pleier. Noen av spilene strekker seg nå langs hele lokket. De løper under stolens vinger og helt opp forbi lydhullet. I tillegg har jeg satt en liten bjelke på tvers av spilene der gripebrettet skulle ha vært. Det jeg ikke har prøvd er å flytte lydhullet, selv om jeg nå hadde mer frihet til å gjøre det.

La oss se om det funker!

Det første jeg gjør er å sette opp en linjal langs gripebrettet for å finne stolens plassering.

Når dette er bestemt tegner jeg rundt stolen med en skalpell.

Skjellakken må vekk i det området der stolen skal limes. Omrisset – uansett hvor grunt det er – hjelper meg å skjære riktig.

Nå er lokket klart.

Jeg borer to 2mm hull i stolen der sadelsporet er, og fører dem over på lokket. Runde tannpirkere vil fungere som indekseringspinner og holde stolen på riktig plass mens jeg limer.

Dagen etter er alt klart. Og siden nesten hele gitaren er gjenbruk er til og med sadlene klare. 

Jeg spenner på strengene og setter i gang. Gran bruker litt tid før den "åpner" seg og i begynnelsen vil gitaren føles litt stiv – klangen vil modne i de månedene som kommer. Jeg kan uansett få en god idé om hvordan denne utviklingen vil bli allerede noen timer inn i gitarens liv. Hovedtrekkene er der nemlig allerede.

Gitaren svarer til mine forventninger: klangen er klar, jevn og kraftig, og jeg kan bare glede meg til den utvikler seg.  Det blir  fint å kunne vise gitaren rundt, både for å få tilbakemeldinger og for at jeg selv skal kunne høre den "utenfra".

Justeringsmekanismen fungerer akkurat som forventet :)

Denne uka har jeg også satt strengene på den siste av Schöne-kopiene. Den låter bra selv om jeg bygde den med det lokket jeg hadde minst forventninger til.

Nå er jeg endelig klar til å komme meg videre med stipendiatarbeidet og jeg har ingen tid å miste. Hjemme jobber jeg litt med å forberede presentasjonen og med å skrive Schöne-rapporten. På verkstedet er jeg godt i gang med nye maler og former til mine kommende prosjekter: en Stauffer og en Fabricatore...

...men først helg!