Dokumentasjon er tolkning - Del V

Etter å ha bygd to kopier av nr. 103 fikk jeg sett på den siste av de tre Schöne-gitarene jeg vet om: Nr. 82.

Om man kun hadde sett på denne gitaren ville kanskje ikke Georg Daniel Schöne virket så interessant som gitarmaker. Gitaren er bygd og utformet som mange andre gitarer fra perioden, men det er minimalt med utsmykking på den.

Nesten oppsiktsvekkende lite. Dekorasjonen rundt lydhullet, den litt spesielle barten på begge sider av stolen og kun ibenholt striper rundt lokket og bunnen. Altså en ganske kjedelig gitar å se på.

Var den kanskje en form for billig modell?

Mensuren er ganske lang, 665 mm, og lokket ganske tykt, rundt 3,0 mm. Man kan nesten lure på om denne gitaren skulle stemmes i E (som gitarer ellers), eller om den kanskje ble stemt noe lavere og brukt litt annerledes?

Dette er et spørsmål jeg ikke kan svare på.

Gitaren er altså mindre interessant, akkurat som nr. 71, men den er samtidig brikken som skal til for å forstå de to andre mye bedre.

Det er takket være denne gitaren at man kan vite om mensuren på nr.71 og muligens om tykkelsen på lokket.

Ved å se på denne gitaren kan man også konkludere med at nr. 71 må ha hatt noe form for finérdekorasjon som omkranset stolen.

Det er denne gitaren som bekrefter at Georg Daniel Schöne brukte samme halskonstruksjon på flere (og kanskje alle) av sine gitarer.

Oppmålingen av stolen hjalp meg også å fastslå høyden på stolen til nr. 103 (nærmere det man kan se på mange andre gitarer fra perioden).

Gitaren var også nøkkelen for å skjønne den langsgående forsterkingen i bunnen til nr. 103. Den var sammenhengende og kan ha vært tenkt som en tynn bjelke.

Ganske mange brikker som falt på plass takket være nr. 82, på tross av dens beskjedne utseende. Flaks at noen tok vare på den!

Dette var mitt siste innlegg i serien om de tre gitarene. Det er uten tvil nr. 103 som kan måles opp med andre gode eksempler på romantiske gitarer fra begynnelsen av 1800-tallet i både oppbygging og estetikk. Isolert sett sier den allikevel lite om Georg Daniel Schöne og etterlater seg mange ubesvarte spørsmål...

Ubesvarte spørsmål blir det nok av uansett, men disse brikkene samlet sett tegner et litt klarere bilde: Gitarene gjør hverandre mer meningsfulle.

Er nr. 82 i seg selv så viktig? Kanskje ikke. Kanskje en hvilken som helst gitar hadde bidratt med viktige ledetråder så lenge den var original. Det kan man ikke vite, men Nr. 82 gir faktisk viktige ledetråder. Det skal vi være glad for.

Finnes det flere der ute mon tro?