Den franske V-sammenføyningen

Inntil nå har jeg lagd v-sammenføyningene slik de fleste andre lager dem i dag: Et gjennomgående skjøte med rette sidevegger. Sånne skjøter blir synlige ovenfra, så fronten må dekkes til med en frontplate etter at hodet er limt.

Men den franske V-sammenføyningen skal være litt annerledes enn den moderne varianten. Det mest åpenbare er at skjøtet er blindt, men sideveggene er i tillegg falset. Denne løsningen har to fordeler: På den ene siden har man en ekstra limflate – fordelen er i grunn mindre viktig, siden hodeplaten kan ha den samme forsterkende funksjonen. På den annen side gjør de vinklede veggene at sammenføyningen blir selvlåsende – selv uten lim – når hodet blir dratt i retningen av strengene.

Denne franske gitaren blir min siste kopi i prosjektet, og jeg må få testet sammenføyningen. Som vanlig starter jeg med hode-delen og den skal jeg lage i bøk. Det er for det første tresorten som det originale hodet ble laget av, men det er også tresorten Maugin nevner i sin manual. Sammenføyningen er litt mer komplisert å lage enn den andre, men ikke så mye mer.

Neste steg er å tilpasse halsen. Denne gangen lager jeg halsen i mahogni siden jeg leste at den var blant materialene man brukte i Mirecourt.

Hodevinkelen er såpass bratt at jeg må skjøte hann-delen for at spissen når hele veien.

Når sammenføyningen er ferdig justert, kan jeg lime bakplaten på hodet og etterpå forme og laminere halsen.

Etter at hodet er limt, er det to ting jeg må gjøre før jeg kan gå videre. Sammenføyningen er lagd så hodet stikker ut over halsens plan: Jeg må høvle det som stikker ut for at gripebrettets limflate kan fortsette et lite stykke inn i hodet. I tillegg skal hodet være tynnere mot tuppen. Dette fallet er enklest å høvle og justere først nå.

Når jeg har nådd den ønskede tykkelsen kan jeg lime hodeplaten – som i dette tilfellet også har en skjoldformet dekorasjon. Det siste jeg gjør er å avrunde hodekantene slik man ser på originalen.

Den franske V-sammenføyningen er veldig elegant som teknisk løsning. Men det slår meg at proporsjonene og fargekontrastene er også i en særklasse når det gjelder estetisk eleganse.