Sølvskatten i Tuddal

Og det stemte!

Torkjell Sletta og han søster Gro bor sammen i barndomshjemmet i Tuddal. Begge er levende opptatt av kulturarven som de har med seg, ved å ha vokst opp, leve og virke i et bygdesamfunn med sterke tradisjoner. Det være seg drakt, sølv, tekstiler, gjenstander, teknikker, dans, sang og fortellinger.

Min agenda med å besøke Torkjell var å ta en titt på hans sølvsamling. Vi har avtalt dette en tid så Torkjell var vel forbredt og hadde hentet ut eskene fra bankboksen.

Da vi skulle begynne å se på dette  - stod det en eske på bodet med en malerull og fire-fem søljer - og jeg tenkte i mitt stille sinn: «ja-ja - var dette noe å skryte av?!» Det kom to bokser til på bordet - en med søljene som Torkjell pleier å bruke og en eske med søljene til Gro. Jeg tenkte «ja-ja - det hjelper seg, men …» Men så kom det ennå en eske på bordet ………propp full!!! Det bare bugnet av søljer!  Jeg forstod nå hva folk jeg hadde snakket med mente med at han «har søljer» og himlet med øynene.

Her var det mye! Det var hornringer, byggkornringer,, krosslauvsøljer,  slangesøljer, rosesøljer, bolesølje, harlsringger, spretter, halsknapper, knapper, spriksølje, noe Hardangersølv og et par bysøljer ……. og det var «syer», «kønn», «dullar», «drangs», «sprettur»……

Jeg har lydopptak av deler av samtalene våre og jeg må le av meg selv som stadig vekk spør om hva mange av dialektorda hans betyr. Det er ikke så enkelt for ei kystjente som meg med skikkelig grenlandsdialekt!

Torkjell har kjøpt mange av søljene sine på auksjoner opp gjennom årene. Men det er noen av søljene han har et spesielt forhold til. Dette er blant annet søljer de har arvet etter sin mor. Det er en bolesølje (med 5 boler), to rosesøljer (en med og en uten «drangs»), en «byggkønnring» og ei enkel sprette.

Mor til Gro og Torkjell var av den gamle typen som gikk i «stakk og liv» (en enkel folkedrakt fra Telemark) daglig. Hun hadde en pietistisk holdning hva fargevalg angikk kunne Torkjell fortelle, men hun likte veldig godt drangs (heng) på søljene sine. Hun byttet ut søljer etterhvert som hun «pyntet seg opp eller ned». Jobbet hun ute hadde hun stakk og liv og ei enkel sprette til å holde skjorta sammen. Til daglig brukte hun ei enkel, helt flat rosesølje. Skulle hun ut brukte hun ofte ei rosesølje med lokk og dullar. Dette var hennes yndlingssølje. Hun var i likhet med Torkjell svak for drangs og dullar. Når mor skulle pynte seg skikkelig tok hun på seg bunad. Da var det ofte en av rosesøljene eller kornring og bolesølja. Hun ville ikke være av den prangende typen så hun hadde valgt en bolesølje med fem boler som ikke var så stor.

Mange av søljene i samlingen var av den støpte typen, noe som var veldig vanlig «i gamle dager» - det er forsåvidt like vanlig i dag!

Bilder er gjengitt med tilatelse fra Torkjell - og for dere som lurer - han oppbevarer ikke disse skattene hjemme!

Jeg retter en takk til Torkjell og Gro for gjestfriheten.