Fargerike utfordringer i verneverdig fag

Da oldemor Sigrid åpnet verksted og forretning i Ålesund i 1920, hadde hun det på mange vis enklere enn oldebarnet. Etterspørselen var stor. Alle brukte hodeplagg – ingen viste seg på bytur uten. Oldemoren hadde på det meste 13 ansatte i Sigrid Modes. Materialene hun trengte, fikk hun fra omreisende grossister og på messer. Men på 60-tallet kom fabrikksydde hodeplagg for fullt, stadig færre brukte hatter, og materialleverandørene i Norge forsvant sakte, men sikkert. Stine Rudi Standal må i dag bestille materialer fra mange ulike leverandører i alle verdenshjørner. Hun gjør små bestillinger her og der, og ofte oppstår det plunder med frakt, toll og leveringstid. Det er kronglete, ulønnsomt og lite miljøvennlig. I stipendiatperioden håper Standal å finne en bedre løsning på materialtilgangen, og dermed gjøre det mer effektivt og bærekraftig å jobbe som modist.

Krevende prosess
Standal ønsker å videreutvikle sin kunnskap om tekstilfarging til en praksis som er hensiktsmessig for modister. Hun har funnet frem til leverandører som selger hvite, ubehandlede materialer som det er mulig å farge. Tesen er at det nesten bare trengs hvitt og svart basismateriale på lager som kan farges etter behov. Men farging av mange forskjellige typer materialer er en krevende øvelse. Materialene oppfører seg ulikt under innfarging og kan ha behov for forskjellige kjemiske komponenter. Hår, slike og fjær kan for eksempel være i samme type fargebad, men få ulike fargesjatteringer. Samme materiale kan også oppføre seg ulikt fra gang til gang da det som oftest er naturmaterialer. Standal går systematisk til verks og dokumenterer hvert eneste lille steg i prosessen. Målet er å få god kontroll på innfargingen, slik at hun vet hva slags farger hun faktisk får og hvordan de oppnås, uansett hvilket materiale hun farger. Kunnskapen hun tilegner seg, skal seinere bli tilgjengelig for andre modister.

Vasking av fargeprøver. Foto: Stine Rudi Standal.

Ferdig innfarget og strøket stoff. Ombrefarget silke og silke organza. Foto: Stine Rudi Standal.

Stråhatt i silke og stråmaterialer som er farget fra hvitt. Foto: Stine Rudi Standal. 

Registrering av prøvelapper fra ullstoffer og hattefilter.
Foto: Stine Rudi Standal.

Vakker dokumentasjon
En annen viktig del av stipendiatprosjektet til Standal er dokumentasjon av materialbruk. Dette er ikke gjort før i Norge. Standal oppsøker andre modister, studerer materialbruken i hatter fra ulike tidsepoker og samler informasjonen i permer på verkstedet sitt. Dokumentasjon av et fag kan høres ut som en knusktørr akademisk øvelse, men modistens permer er nærmest for kunstverk å regne. Det er forseggjorte utklippsbøker fulle av fargerike materialer som ull, filt, fjær, silke, sisal, strå, bånd og fløyel. Nøkkelopplysninger står i sirlig håndskrift, mens resten av dokumentasjonen er lagret på pc. 

I stipendiatperioden har Standal vært i Storbritannia og hentet kunnskap og inspirasjon. En av verdens fremste modister, Sean Barrett, takket ja til å være Standals veileder, og i sommer var Standal på studietur hos mesteren. Barrett har laget hodeplaggene i Downtown Abbey, The Crown og en rekke andre verdenskjente serier og filmer.

Grosgrainbånd formet til konkylie. Foto: Stine Rudi Standal.

Ble advart
I dag er det bare rundt en håndfull håndverkere i Norge som har modistfaget som yrke. Grandtante Astrid i Ålesund advarte Standal mot å bli modist. Grandtanten drev hatteverkstedet Sigrid Modes helt frem til avvikling i 1998. Hun var klar på at faget var uten fremtid, og Standal valgte i stedet å ta svennebrev i kostymefaget. Men hun klarte ikke å glemme hattene. I dag har Standal svennebrev både som modist og kostymesyer og lang erfaring med å lage hatter og kostymer for film, teater- og operascenen i Norge.
Som en del av avslutningen på stipendiatperioden lager Standal en serie med hodeplagg inspirert av ulike epoker i modistfagets historie, fra 1700-tallet og frem til i dag. Hun ønsker å vise at det er et potensial for å farge materialer selv, samtidig som hun gir et innblikk i den rike variasjonen i europeisk modisthistorie. Til våren skal hodeplaggene stilles ut i foajeen på Nationaltheatret. Standal vil også etterlate seg kunnskap og dokumentasjon som blir gjort tilgjengelig for andre interesserte, og dermed kan bidra til å utvikle modistbransjen.

Stipendiat Stine Rudi Standal har også en deltidsstilling på Nationaltheatret, der hun nylig har laget krone til Haugtussa.
Foto: Birgit Sildnes, Håndverksinstituttet.