Leonardo Michelin-Salomon

Stolen

Publisert: 24. sep. 2021

Første steg mot et nytt design

Klassiske gitarer er lette å kjenne igjen på stolen. De aller fleste lager stolen slik som Antonio de Torres og andre lagde dem allerede på midten av 1800-tallet. Designet er ikonisk.

Stolen var den første delen jeg lagde da jeg gikk på skolen. Den er overkommelig og samtidig en fin introduksjon til ulike verktøy og ferdigheter som man senere vil bruke igjen og igjen: Høvelen, vinkelen, skyvelæren og stemjernet. Man lærer å høvle plant og å justere et emne med rette og parallelle flater. Det er også en liten del så man ikke risikerer å ødelegge dyrebare materialer og man kan alltid øve på rester og avkapp.

Stolens skarpe kanter står i kontrast med gitarens runde former. De er en måte å vise gode håndverksferdigheter: En stol med bløte kanter vil fort fremstå som enklere og amatørmessig.

For en god stund siden hadde jeg en interessant samtale om stolen med en av rådgiverne på instituttet. Han spurte om jeg hadde tenkt å endre på den og jeg gikk fort i forsvarsmodus. Jo, jeg har lekt med tanken mange ganger, men å endre stolen er ikke noe lett oppgave. Det er mange som har prøvd seg på det – med varierende hell – og de fleste er fornøyde med ting som de er. Det må ligge en tanke bak, ellers er det å endre noe kun for endringens skyld. Spørsmålet ble allikevel en utfordring: Skal ikke jeg endre stolen, da?

Og jeg har tenkt en god del på dette spørsmålet. Det er klart at når man velger å gå bort fra den spanske stolen, står man fritt til å tenke helhetlig på stolens grunnleggende funksjon. Særlig når hele oppbyggingen rundt den også er ny.

Så jeg har lekt med designet, men i dette tilfelle kun som en ettertanke. Hovedintensjonen min er å gå bort fra de rette linjene og lage lengere og tynnere vinger som blir gradvis smalere og tynnere mot endene. Jeg har rett og slett ikke hatt tid til å tenke særlig nøye på dette, så jeg valgte å finne en praktisk løsning. Først lagde jeg noen skisser for å leke med flyten i fasongen.

Jeg følte ikke at jeg kom særlig videre, så jeg tok noen avkapp og lagde en mal for å kunne bruke direkte på gitarene og teste det visuelle.

Oppbyggingen under lokket var allerede ferdig og bjelkeplasseringen gjorde at jeg måtte lage stolens vinger litt kortere enn det jeg egentlig ville. Jeg valgte også å lage en smalere stol, men siden tiden var knapp lot jeg være å gjøre endringer til midtpartiet der sadelen og strengefestet er: Å redesigne den delen må i så fall komme på et senere tidspunkt.

Da lagde jeg de to stolene jeg trengte. Jeg føler ikke at designet er modent, men det er i hvert fall noe jeg kan leve med.

Jeg skjønner i ettertid at formen minner om en forsterkning mange limer direkte under stolen. Jeg har aldri brukt den, men jeg har sett den i tegninger og bilder. Den gjør nok at stoldesignet mitt ikke virker så fremmed.

Utforsk bloggen