Leonardo Michelin-Salomon

Leselykke

Publisert: 11. sep. 2020

Der jeg finner et nøkkelord som nøster opp i løvsagsmysteriet

Jeg må innrømme at jeg har vært litt opphengt i dette med løvsagsdekorasjoner. Jeg har lyst til å lage dem akkurat slik de var på 1800-tallet, men vil unngå å bruke dagevis på møysommelig arbeid med dette. For en stund siden begynte jeg å lete etter svar, men hvordan søker man på noe man ikke vet hva er eller hva heter?

Det er vanskelig og det går sakte, men etter en stund kommer ledetråden jeg trenger. Nærmere sommeren har jeg et gjennombrudd og finner selve nøkkelen til døra.

The marquetry donkey

Det er navnet jeg trenger, og med det navnet begynner brikkene å falle på plass. Det første jeg finner er en fransk oppfinnelse fra tidlig på 1900-tallet, selveste marquetry donkey, og jeg forstår samtidig at jeg har hatt feil fokus: Jeg skal ikke lete etter måter å sage gitardekorasjoner på, men heller etter intarsia- og marketeriteknikker fra 1700- og 1800-tallet.

Jeg har vært fristet til å kjøpe bøker om intarsia og marketeri før, men alt virker så forenklet. Bøkene handler dessuten om moderne teknikker (moderne limtyper, elektriske maskiner, osv) og det er ikke det jeg er ute etter.

Men nå leter jeg på nytt, med riktig vinkling, og finner andre bøker om nettopp historiske teknikker. De er jeg interessert i.

Den første boka jeg finner er "La Marqueterie" av franskmannen Pierre Ramond. Den kan leses på nettet og inneholder masse nyttig informasjon om de teknikkene som brukes blant annet for å reprodusere de høydekorerte møblene til André-Charles Boulle fra 1700-tallet. Ikke bare det, men den beskriver de forskjellige redskapene som blir brukt for å skjære finér i kompliserte og delikate mønstre. Le chevalet de marqueterie – eller The marquetry donkey – er en av dem, og boka har til og med tegningene til å lage den. Enda bedre er det at boka kan kjøpes brukt på ebay i engelsk oversettelse.

En annen oppfinnelse Ramond nevner er en sag som attribueres til en Monsieur Mouly fra 1800-tallet. Saga finnes ikke mer, men det gjør tegningene og beskrivelsene som Ramond har brukt for å lage denne tegningen:

Den andre boka jeg finner er «Chippendale’s classic Marquetry Revealed» fra 2018. Boka handler om teknikkene man kan bruke for å lage korrekte reproduksjoner av de berømte møblene til engelskmannen Thomas Chippendale på 1700-tallet: Måten man fargelegger finér og lager intrikate finérmønstre og en beskrivelse av maskinene man kan bruke til å sage finér. Blant dem er denne tyske saga fra 1800-tallet der bladet blir spent i en ramme som rir på skinner i hver av stolpene.

Bøkene om Boulle og Chippendale refererer stadig til et navn jeg har vært borti før: André Jacob Roubo. Denne franskmannen – selv snekker – var ansvarlig for å skrive en omfattende traktat om trearbeid: L’art du menuisier. Hans verk i tre bind – skrevet omtrent samtidig som Diderot og D’Alemberts encyklopedie – dekker en ufattelig mengde temaer. Tredje bind er viet møbelsnekkeren, og inneholder beskrivelser av alle mulige verktøy og teknikker, inkludert høvelbenken jeg har basert min egen benk på.

Roubo er ikke bare berømt for kvaliteten i tekstene han skrev. Han er også mannen bak de fantastiske inngraveringene som illustrerer boka – kunstverk fulle av nyttig informasjon. Blant tegningene finnes utgangspunktet for den moderne chevalet, en arbeidsbenk der man holder finérplata med en fotstyrt klemme mens man håndsager med en vanlig løvsag.

1900-tallets chevalet er en videreutvikling av Roubos: Fotklemmen finnes fortsatt, men nå rir saga på en arm slik at den alltid er 90° fra finérplata. Med den kan man sage flere lag med finérplater på én gang. Nettopp det jeg trenger.

Jeg er ikke spesielt glad i å lese lengre ting på skjermen, men selv om nyere utgaver av Roubos verk fortsatt kan kjøpes, koster de skjorta. Heldigvis finnes det en oversettelse med siste delen av tredje bind, den delen som handler om intarsia og marketeri. "To make as Perfect as Possible - Roubo on Marquetry" er rimeligere og er så tett på originalen som mulig. Til og med sidetallene til tredje bind er skrevet på margen så man kan sammenlikne tekstene. For en lykke!

Det som er viktig nå er at jeg må lage meg en plan. Felles for maskinene som disse bøkene beskriver er at de tar kjempemye plass, og det har jeg ikke. Jeg må vurdere hvilken patent jeg skal gå for, men også hvordan jeg skal tilpasse den så jeg kan rydde klenodiet vekk når jeg ikke bruker det.

Jeg har faktisk bygget meg en fungerende prototype allerede og den endelige maskinen er snart klar, men dette innlegget blir for langt så jeg skal la deg vente i spenning :)

God helg!

Utforsk bloggen