Leonardo Michelin-Salomon

Den riktige filen

Publisert: 10. jan. 2020

Å file bånd er lett, men ikke nødvendigvis enkelt.

Justering og filing av bånd er et viktig tema og mange synes det er vanskelig selv om prosedyrene er nokså enkle.

Hvis båndarbeidet ikke er gjort skikkelig vil det merkes godt i form av skurring, falske toner, dårlig lyd, behov for høye strenger og generelt ubehag. Samtidig er det mange variabler som spiller inn og det blir vanskelig å diagnostisere eventuelle problemer for en som ikke har nok trening. Å file bånd er nemlig enkelt, prinsippene er lette å forstå, men de er vanskelige å mestre. Det finnes ingen snarveier og de gode teknikkene må bare øves inn.

Å file bånd krever ikke avansert utstyr. En flat fil og en trekant fil pluss slipepapir eller stålull er det som har vært brukt i alle år. Den flate filen brukes for å jevne toppen av båndene så alt er på samme plan. Trekantfilen brukes for å avrunde toppen av det enkelte båndet for at strengen kan vibrere med største frihet og for at det skal være behagelig å dra fingrene over det. 

Moderne bånd kommer med en avrundet profil fra fabrikken og er nokså lette å file. De fantes allerede tidlig på 1800-tallet, men ble ikke standard før en god del år senere.

De båndene jeg lager har derimot en helt firkantet profil og det betyr at jeg må avrunde dem selv. I tillegg er båndene smalere enn de moderne.

De flate og smale båndene byr på en utfordring: Hvis profilen ikke er avrundet ordentlig vil fingrene ha en tendens til å hekte seg fast når man drar dem langs strengen. Dette kan være et stort problem.

I moderne gitarbygging finner vi spesielle filer som har en konkav profil tilpasset båndenes avrunding.  De kommer i forskjellige bredder og er enten vanlige metallfiler...

...eller diamantfiler.

Da jeg studerte gitarbygging i Uruguay var det ingen som hadde slike filer, hverken skolen eller noen vi kjente. Jeg lærte å avrunde båndene med trekantfilen og det var slik jeg jobbet i flere år, inntil jeg også fikk tak i de moderne båndfilene.

Da jeg startet med disse hjemmelagde messingbåndene fant jeg umiddelbart ut at de moderne filene ikke var gode nok. Ja, man avrundet toppen av båndet, men det ble fortsatt en skarp kant mellom den avrundede delen og båndets vegger. Denne kanten var lett å merke når man spilte og var ikke mulig å fjerne med båndfilene.

Tilbake til trekantfilen!

Det som er med trekantfilen er at eggen også har tenner. Det betyr at man lett kan file gjennom gripebrettet om man ikke er forsiktig.

På min fil har jeg dermed slipt og polert to av eggene.

Jeg kan dermed dra filen helt inntil treverket uten å ødelegge det.

Når båndet har blitt filt på begge sider er det fortsatt flat på toppen.

Den siste detaljen er å avrunde toppen og fjerne skarphetene med stålull. Båndene er såpass lave og den flate toppen så smal at tykke og myke strenger ikke vil ha problemer om profilen ikke er mer avrundet.

Utforsk bloggen