Buer
Bunnen til Fabricatore-kopien jeg jobber med for tiden er litt annerledes enn den jeg hadde kopiert hittil.
Den store forskjellen med denne bunnen og bunnen til Schöne-gitaren er at den siste var flat mens denne er buet, både på tvers og på langs.
For å forme bunnen må man lage buede bjelker, men man må også justere høyden på sargene. De må tilpasses den eksisterende buen på tvers, men det er de som også skaper buen på langs.
For å lime de buede bjelkene er det vanlig å bruke former som man kan legge bunnen på: Motparter til hver av bjelkene.
Selve buen kan man tegne ved å spenne opp en stållinjal og så føre den ønskede kurven over på et stykke tre.
Av dette kan man lage en form og en mal. Det er slik jeg lagde mine første former og slik jeg jobbet i årevis: Jeg lagde en mal til hver bjelke og en form til hver mal.
Det er to ulemper med denne metoden. For det første kan det hende at formen ikke blir helt symmetrisk: Man må alltid vite hvilken side av bjelken man jobber med når man justerer den, ellers vil den ikke passe med formen når det er tid for å lime den. Bjelkene kan nemlig ikke snus.
Men selv om formen hadde vært perfekt og helt symmetrisk ville det fortsatt være en ulempe til: En slik «håndlaget» bue er ikke et segment fra én enkel sirkel. Buen er mest sannsynlig en sammensetning av segmenter fra forskjellige sirkler. Dermed vil det være kun ett punkt langs formen der symmetrien er fullkommen: Midtpunktet. Hvis bjelken eller formen ikke er sentrerte vil bjelkens limflate ikke lenger være i full kontakt med bunnen.
Disse ulempene er ikke noe stort hinder. Man venner seg til å jobbe nøye og effektivt for at bjelkene skal passe godt til formen, men i lengden kan det være lurt å ha en kjappere måte å løse problemet på.
Så i sin tid lagde jeg en ny og mer presis mal til mine gitarer. Jeg tegnet en stor sirkel på datamaskinen inntil jeg fant en bue som var passe stor. Denne førte jeg over til en plate som jeg deretter formet for hånd. Jeg passet godt på at både malen og formene ble helt identiske.
Denne malen kunne jeg bruke kombinert med en jig og en liten stasjonærfres for å lage ferdige bjelker i løpet av sekunder. Disse hadde ikke lenger hverken riktig side eller midtpunkt.
Det var ikke pent, men det fungerte bra og jeg hadde ikke noe behov for å lage noe bedre.
For stipendiatprosjektet mitt har jeg målt mange gitarer med buede bunner. Alle har forskjellige buer og ingen passer de formene jeg allerede har. Jeg må først regne meg frem til hva slags sirkler de passer i. Jeg må også finne en mer systematisk måte å lage maler og former på og lage en mer praktisk jig jeg kan bruke dem med.
Dette blir stoff til neste innlegg.