Om Ungt tradisjonshåndverk
Prosjektet Ungt tradisjonshåndverk er en spennende mulighet som både unge håndverkere og museer over hele landet bør se nærmere på. Unge håndverkere kan få tilbud om verdifull praksis, mens museer kan få tilført ekstra arbeidskraft i seks måneder. Målet med prosjektet er å få flere unge til å satse på tradisjonelle håndverksfag.
Ungt tradisjonshåndverk begynte som et pilotprosjekt på Østlandet i 2021, men ordningen er nå utvidet til å gjelde hele landet. Innen utgangen av 2025 skal 30 unge håndverkere hospitere på museer i hele Norge. Sparebankstiftelsen DNB har støttet prosjektet med nær 9 millioner kroner og gjort denne storsatsingen mulig.
Hvem kan søke
Både store og små museer kan søke om å få en ung håndverker som hospitant. Museet må ha et godt håndverksrelatert prosjekt å vise til, og da kan Norsk håndverksinstitutt bistå med å finne den rette håndverkeren. Unge håndverkere i alderen 18 til 25 år kan også melde sin interesse for å delta i prosjektet, og vi kan hjelpe til med å finne et museum som har relevante arbeidsoppgaver. Hittil har vi engasjert en garver, smed, filigransølvsmed, tørrmurer, bunadstilvirker, maler og flere tømrere. De unge håndverkerne skal helst ha et svennebrev eller gå i lære. Lønnen i hospitantperioden er omtrent på lærlingenivå.
Fordeler for hospitant
Ordningen er fordelaktig både for de unge håndverkerne og museene. Hospitanten får seks måneders relevant praksis fra eget fag, mulighet til å utvikle ferdigheter og opparbeide verdifull erfaring. På museet følges hospitantene opp i et faglig miljø, og de får et sosialt og kollegialt nettverk de kan dra nytte av seinere. Hvis museet ikke kan tilby tilstrekkelig faglig veiledning, så kan prosjektet bistå med en ekstern veileder. Hospitanten skal også delta i museets formidlingsarbeid og får øvelse i å fortelle om og vise frem sitt eget arbeid. Disse allsidige erfaringene gjør at de unge håndverkerne stiller sterkere rustet i møtet med hverdagen som tradisjonshåndverker.
Fordeler for museer
Norsk håndverksinstitutt har arbeidsgiveransvar for hospitanten og utbetaler lønn, mens museet følger opp hospitanten i det daglige. Museet får styrket staben med en ekstra håndverker i et halvt år, og kan få realisert prosjekter de ellers ikke hadde hatt kapasitet til. De får også mer liv og røre på museet. Smeden fyrer opp i essen, tømreren banker i vei på tunet, tekstilarbeideren skaper liv i vevstua. I noen tilfeller kan hospitanten også skape inntekter til museet. Filigransølvsmeden som hospiterte på Maihaugen, lagde smykker for salg i museumsbutikken. De unge håndverkerne er også en viktig ressurs i museets formidlingsarbeid, både på hverdager og på større publikumsarrangement. Håndverk på museum er en god anledning for museet til å formidle tradisjonelle håndverksfag.
Spørsmål?
Ta kontakt med prosjektkoordinator:
Christine Sundbø, christine.sundbo@handverksinstituttet.no, tlf. 922 53 647
Birgit Sildnes, birgit.sildnes@handverksinstituttet.no, tlf. 918 31 497
