Stillehavsøsters – forbannelse eller ressurs?

Tradisjonell kalkmaling går langt tilbake, og er i Norge blant annet brukt i steinkirkene fra middelalderen. I Norge er det vanligst å produsere kalk av kalkstein, og i de senere årene har det vært et fornyet fokus på tradisjonell brenning av kalk flere steder i landet, blant annet Hyllestad, Hamar og Hardanger. Bruk av skjellkalk har vært lite utbredt i Norge, i det nordatlantiske området har det vært mer vanlig på Vesterhavsøyene. Det finnes likevel spor etter bruk av skjellkalk også i Norge, blant annet dokumentert i prøver fra middelalderkirken på Kinn.

Stillehavsøsters er en uønsket, invaderende art i Norge, og har i dag spredning over hele Oslofjordområdet og store deler av kysten helt opp til Smøla. Gjennom prosjektet Østerskalk til kalkmaling (fresko og stucco lustro) ønsker man å gjøre et problem om til en ressurs. 

Stillehavsøstersen som brukes i prosjektet er i hovedsak samlet inn av skolelever i Vestfold gjennom Østersdugnaden. Siden 2019 er det jobbet med forskning og utvikling på ressursen med støtte blant annet fra Riksantikvaren, Vestfold fylkeskommune, Melsom videregående skole, Hovedorganisasjonen KA  og Norsk håndverksinstitutt.  

I perioden  2019 til 2025 er det gjennomført ca 15 brenninger av stillehavsøsters i mobile kalkovner i Vestfold, Bergen, Sogn og Fjordane og Larvik i regi av Martinussen Tradisjon og Kompetanse As. Det er også gjennomført to brenninger av østers i åpen mile, på Lindholmen utenfor Tønsberg og på Åfarnes i Møre og Romsdal.

I tillegg er det brent østers flere ganger i den permanente sjaktovnen som er bygd ved det nye foredlingsanlegget for stillehavsøsters på Melsom videregående skole i Stokke. På foredlingsanlegget er det etablert et mottak og en fast ovn, samt at det er bygget en mobil kalkovn som kan demonteres og brukes til foredling og formidling andre steder i landet. 

Østerskalk framstilt i prosjektet er blant annet brukt på Tanum kirke, det gamle rådhuset i Langesund, Jarlsberg hovedgård og Lillingstonheimen i Fjaler. Det er gjennomført opplæring i brenning, lesking og tradisjonelt kalkbruk for lærlinger, murere og malere gjennom hele perioden, et opplegg som fortsatt er aktivt i dag.

Prosjektleder Atle Ove Martinussen og kalkmaler og fagperson Bent Erik Myrvoll har gjennom prosjektet bygget opp en bredere og dypere kompetanse innen kalkmaling, og jobbet systematisk med videreføring av kunnskapen til elever i videregående skole og til yngre utøvere.

Et eksempel på formidlingsarbeidet som gjøres i prosjektet, er et sjablongprosjekt der elever fulgte hele prosessen fra innsamling av østers, via brenning og lesking, til deltakelse i dekormaling av den mobile kalkovnen på Melsom med egendesignede sjablonger – i regi av Martinussen Tradisjon og Kompetanse as og i tett samarbeid med kalkmaler Bent Erik Myrvoll.

Et viktig aspekt ved prosjektet er å teste kalkens egenskaper og egnethet til ulike formål. Analyser og tester viser at østerskalken har svært gode egenskaper til kalkmaling, og også fungerer godt til mørtel og puss. Det sies at skjellkalk skal være den beste kalken til kalkmaling, fresko og stucco lustro.

Fokus for prosjektet framover vil være på utvikling av læringsarenaer, og videreformidling av kunnskap til elever og håndverkere. Prosjektet vil også jobbe videre med testing av pigmentering og utprøving av kalkmaling av stillehavsøsters. Et viktig forskningsområde framover er lagring og modning av østerskalk for å sikre optimale resultater i bruk av østerskalken som kalkmaling.