Kråkesølvbroderier innen samiske klesdraktstradisjoner
Av: Mona LøktingDokumentasjonsprosjektet foregikk på Kjækan skole i Kjækan, Kvænangen kommune i Troms. Her ble søm av belte med kråkesølvbroderi dokumentert, som er en gjenopptatt teknikk.
Bildet viser ferdig belte samt materiale som skal brukes til produksjon av nytt belte.
Foto: Mona Løkting, Norsk håndverksinstitutt
Teknikken kan dokumenteres tilbake til 1700-tallet og har vært brukt langs kysten fra nordre del av Nordland og opp til Hammerfest-området.
Teknikken har vært brukt på belter, kofter og muodda/dork, som er en type saueskinnspels med ulla inn.
Fra venstre tradisjonsbærer Gry-Kristina Fors, fagperson Elisabeth Sjøblom og lærling Jorunn Løkvold. Foto: Mona Løkting, Norsk håndverksinstitutt
Beltet som er i klede blir dekorert med små kledebiter i ulike farger. Disse blir klippet ut med millimeters presisjon og sydd på beltet for hånd og med maskin. Under åpninger i klededekoren legges det kråkesølv. Dette gjør at beltet glitrer og blinker og gir en fin effekt.
Kråkesølv ved kysten
Kråkesølv/Riebansilba forekommer som et bredt belte rundt hele kysten. Fra Tanafjorden i øst og langs hele kysten av Nord-Norge og innover mot Finnmarksvidda.
Vi hadde med oss tradisjonsbærer Gry-Kristina Fors, fagperson Elisabeth Sjøblom og lærling Jorunn Løkvold.
Montering og ferdig detalj med kråkesølv på belte. Foto: Mona Løkting, Norsk håndverksinstitutt