Treskjæring i en nåtidig sammenheng

Boni Wiik forteller: "Christopher Nielsen og jeg har lenge diskutert en eller annen form for kunstverk som kommuniserer med gamle bildeuttrykk fra historien. 
Samarbeidet begynte faktisk med denne ideen for mange år siden, men har tatt endel omveier, via utskårede spilleautomatfigurer og portretter av celebriteter fra galskapens historie.

Pandoras eske. Foto: August Horn 

Jeg er veldig fascinert av Nilsens overfylte, tilsynelatende kaotiske scener, og den galskapen de inneholder. De minner meg om romerske sarkofager og tyske 1400-talls altertavler. Og det er en billedverden jeg arbeider i. Nielsen selv har selvsagt et nært forhold til Hieronymus Bosch, hvis fotefar han nærmest tramper rundt i, bevisst eller ubevisst. Så ble det altså dette verket denne gangen. "Pandoras eske", en parafrase over Bosch' "Garden of earthly delights". En altertavle, et sammenleggbart triptyk, forsynt med polykromerte relieffinnramminger rundt maleriene, som glir inn i motivene og visker ut grensen mellom det to- og det tredimensjonale.

Jeg utførte skjæringa som en del av stipendiatprosjektet mitt, fordi det passet bra som et eksempel på treskjæring uten tradisjon. Hvordan skjærer man når det ikke allerede finnes en norm for hvordan ting skal se ut? Hvordan gjør man fiskeslo og brukte sammenknyttede kondomer? Vel, helt løsrevet fra historien og tradisjonene er det jo ikke, men motivkretsen og billedspråket er Nielsens og treskjæringen er for en gangs skyld plassert i en nåtidig sammenheng."

Foto: August Horn