Satsing på gjørtlerfaget
Av: Eivind Falk, 27.03.2023I kjølvannet av rapporten Kirkens særskilte verdier gjør Håndverksinstituttet en ekstra satsing på gjørtlerfaget. I dag er det bare to gjørtlere igjen i Norge som praktiserer dette verneverdige tradisjonshåndverksfaget. Du finner begge to i Håndverksregisteret.
For å gjøre en ny generasjon håndverkere oppmerksomme på gjørtlerfaget la vi til rette for en Gjørtleruke for elevene på VG2 Smed på Hjerleid handverksskole, i tillegg til tre smedlærlinger. Gjørtleruka ble ledet av den dyktige gjørtleren Totto Eide fra Mandal. Kanskje var det en fremtidig gjørtlerlærling blant de som fikk prøve seg? Uansett fikk elever og lærlinger en verdifull innsikt i gjørtlerfaget.
Deltagerne på Gjørtleruka, med instruktør Totto Eide. Foto, Hjerleid handverksskole
Satsingen gjøres i samarbeid med KA - Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter og Riksantikvaren. Sparebankstiftelsen DNB har bidratt med midler til ovn, sand, verktøy og støpekasser, som Totto Eide bruker til å demonstrere gjørtlerfaget.
Gjørtler
En gjørtler, eller metallstøper, støper og restaurerer messing- og bronsegjenstander. Tidligere var gjørtlerfaget utbredt, mens det i dag er regnet som et av de mest truede fagene i Norge. Gjørtlerne hadde sin blomstringstid på 1700- og 1800-tallet. I 1850 var det om lag 40 gjørtlere i Fåberg i Innlandet. Denne håndverksbygda var et sentrum for gjørtlervirksomheten i Norge. Enkelte gjørtlere drev også med sølvsmedarbeid, selv om det var ulovlig. Håkon 5. innførte stemplingsplikt på sølv i 1314, og med håndverkerloven fra 1608 ble det forbudt å tilvirke edelt metall utenom i byer som hadde et laugsvesen. Laugsvesenet ble oppløst i 1839.
Gjørtleren produserer mindre gjenstander som lysestaker, lysekroner, deler til gulvur, husgeråd, spenner og knapper av metall – helst messing og bronse. Eksempler på arbeidsoppgaver for en gjørtler i dag kan være å restaurere lysekroner i kirker, kopiere kulturhistorisk viktige objekter eller reparere interiørartikler.
Gjørtlerfaget ble godkjent som lærefag i 1996. Selv om det har vært flere lærlinger i faget siden det ble eget lærefag, er det bare to gjørtlerverksteder i drift i Norge i dag.