Keramiker på jakt etter mineraler og minner

Wathne er utdannet på Bornholm og ved Royal College of Art i London. Hun har en imponerende merittliste med utstillinger, premieringer og prosjekter. Hun leverer blant annet service til Michelin-restauranten Credo og forbereder en spennende utstilling på Nasjonalmuseet. Nå er hun nyetablert på «Fabrikken» i Lillehammer – et næringssenter for kreative virksomheter.

 Keramiker Sissel Wathne.

Glasur med «grums»
Den danske keramikeren flyttet til Norge i 2015 for å jobbe på Potteriet Røros, som i hovedsak reproduserer gammel trønderkeramikk. Wathne erfarte at det var vanskelig å gjenskape eldre keramiske overflater. Keramiske materialer som kan kjøpes i dag, er så renset for urenheter at glasurflatene fremstår som ensformige og døde. Som stipendiat ved Norsk håndverksinstitutt i 2016 til 2020 fikk Wathne sjansen til å fordype seg i glasurkjemi og dreieteknikker. Hun lærte seg å gjenskape de gamle materielle kvalitetene og beholdt urenhetene i glasuren i stedet for å fjerne dem. Dette ga tekstur, dybde og spennende farger. Hun brukte slagg fra gruveområdene på Røros som råmateriale og lagde vakre bruksgjenstander med ulike typer glasurer. Hver eneste glasur hadde sin spesielle historie knyttet til Røros. Nå står Gudbrandsdalen for tur.  Wathne skal skape nye glasurer med utgangspunkt i områdets geologi, og hun har nylig fått 50 tusen kroner i stipend fra Innlandet fylkeskommune til dette arbeidet.

Historiefortelling
Wathne går grundig til verks og tar med seg geolog ut i felten for å kartlegge og samle keramiske råmaterialer. Hun har sett seg ut kvartsen i Gausdal vestfjell, Otta-skifer og gruvene i Espedalen som spesielt interessant. Mens råmaterialet på Røros var slagg, skal hun nå samle inn harde og uprosesserte materialer og må lære seg nye bearbeidingsteknikker. Råmaterialene er ikke så iøynefallende som de var på Røros, men Wathne mener at Gudbrandsdalens geologi er like spennende og byr på et hav av muligheter. 

Keramikeren skal ikke bare samle råmaterialer, men også historier. Hun skal møte folkene som bor der råmaterialene finnes – bønder, jegere, etterkommere etter gruvearbeidere og fagfolk på museer. Historiene hun får høre, skal følge med keramikken på et lite hefte. Gjenstandene hun lager, har ikke bare geografisk tilknytting til et område i Gudbrandsdalen, men de skal også knyttes til fortellinger fra området. 

–  Jeg vil skape en visuell fortelling knyttet til hvert område hvor jeg samler råmaterialet mitt, forklarer Wathne. Mens hun arbeider med keramikken, liker hun å tenke på at gjenstandene knytter til seg stadig nye fortellinger i hjemmene der de blir brukt.

 
Gudbrandsdalen
Den danske keramikeren har hatt tilknytting til Gudbrandsdalen gjennom hele livet. Hver sommer i oppveksten tilbrakte hun i ei hytte på Vinstra. Hennes norske far jobbet i perioder på Lillehammer, og Wathne var ofte på Lillehammer da hun var stipendiat ved Håndverksinstituttet. I 2009 var hun på Fabrikken da Kari Mølstad åpnet sitt glassblåserverksted. De to kjenner hverandre fra glass- og keramikkskolen på Bornholm, og nå deler de verksted. Wathne beskriver Fabrikken som et fantastisk sted. Hver tredje lørdag er verkstedene på Fabrikken åpne for publikum, og folk kan komme innom for å se brukskunsten hennes og slå av en prat med henne. Sissel Wathne ønsker å bli kjent med lokalsamfunnet og håper at mange benytter anledningen til å stikke innom. Kanskje er det også noen som har tips og historier til glasurene som skal skapes fra Gudbrandsdalen.