Arven etter Magnar Storbækken

Magnar Storbækken i arbeid i sitt verksted på Tolga (foto Karstein Grønnesby)

Magnar lærte å lage lur og bukkehorn av håndverkeren Torgeir Granmo, som jobbet sammen med onkelen hans, musiker og komponist Egil Storbekken. Han fikk etter hvert et stort repertoar av tradisjonsinstrumenter i sin produksjon, og ble fort en viktig leverandør av musikkinstrumenter til det norske folkemusikkmiljøet. 

Da Magnar begynte å nærme seg pensjonsalder, var Norsk håndverksinstitutt i 2021 i dialog med ham om å gjennomføre et prosjekt for å sikre kunnskapen hans for framtida. Utgangspunkt for prosjektideen var at han sto i en tradisjon, og at hans rolle og posisjon som instrumentmaker for det norske folkemusikkmiljøet var så viktig. Kort tid etterpå ble han syk, og det lot seg aldri gjøre å gjennomføre prosjektet vi hadde snakket om før han gikk bort. 

Behov for å nøste i tapt kunnskap
Et stort folkemusikkmiljø så at det var et stort behov for å nøste i trådene etter Magnar Storbækken sitt virke, og prøve å få i gang nye aktører som kan produsere og vedlikeholde instrumenter etter hans maler. Magnars familie har ønsket å bidra til dette, og barna og samboerens støtte og hjelp har vært avgjørende for å kunne gå videre med et prosjekt etter hans død. Sentrale i det videre prosjektarbeidet ble Stein Villa fra Gjøvik spelmannslag og Jørn Simenstad og Eilif Gundersen fra Norsk Lur- og Bukkehornlag. 

Dokumentasjon og registrering av verksted
Høsten 2023 startet arbeidet med å gjennomføre en fullstendig dokumentasjon av Magnar sitt verksted på Tolga, som hadde stått urørt siden han døde. Innretningen av verkstedet, maler, tegninger og spesialtilpassede verktøy kombinert med kunnskapen til Stein Villa, Jørn Simenstad og Bendik Smedåsgjelten Qvam, som alle hadde tilbrakt mye tid med Magnar i verkstedet, ga mye informasjon om hvordan Magnar jobbet med instrumentene. Registeringen ble gjort i samarbeid med Ringve Musikk museum i Trondheim, og dokumentasjonen vil for framtida bli forvaltet av dem.

Dokumentasjon og registrering av gjenstander i Magnar Storbækken sitt verksted i november 2023. Fra venstre: Stein Villa, Bodil Enger, Bendik Smedåsgjelten Qvam (foran) og Eilif Gundersen.

Praktisk oppfølging
Etter registreringen av verkstedet i Tolga hadde vi i januar 2024 et møte med Stein Villa og kona Marit Steinsrud på Gjøvik, der vi diskuterte de viktigste tiltakene framover. Bendik Smedåsgjelten Qvam hadde da allerede fått avtale med familien om bruk av verkstedet til Magnar, og er godt i gang med produksjon av bukkehorn. Det er også andre aktører, som Karstein Grønnesby i Oslo, som jobber med bukkehorn i dag. Vi ble derfor enige om at den mest kritiske delen av Magnars produksjon er lur og ulike fløyter, som bein- og hornfløyter og særlig jotunfløyta. Vi besluttet da å gjennomføre et lursymposium i Gjøvik spelmannslag sine lokaler på Gjøvik høsten 2024, med fokus på bygging av lur. 
Stein Villa ble utover våren 2024 veldig syk, og han gikk dessverre bort noen uker før det planlagte arrangementet.

Lursymposium 
Sammen med Norsk Lur- og Bukkehornlag og Gjøvik spelmannslag gjennomførte Norsk håndverksinstitutt det planlagte lursymposiumet på Hunn i Gjøvik 23.-27. oktober 2024. Deltakere var Bendik Smedåsgjelten Qvam, Eilif Gundersen, Jørn Simenstad, Jørn Styve, Karstein Grønnesby og Sveinung Søyland Moen fra Ringve. Symposiet ble gjennomført med uvurderlig hjelp av Marit Steinsrud og medlemmer i Gjøvik spelmannslag. 

Symposiet hadde i hovedsak en praktisk tilnærming, der man med utgangspunkt i maler og annet dokumentasjonsmateriale etter Magnar Storbækken skulle prøve å bygge et antall Granmolurer i C-dur. Denne lurtypen ble valgt fordi den er relativt kort, og bygges i ett stykke. De lengre lurene er gjerne delt i flere deler, og er derfor mer kompliserte å bygge. 

Før arbeidet i verkstedet startet opp, var Steinar Moldal fra Hjerleid invitert for å dele sin kunnskap  om materialkvalitet, og det ble en god diskusjon rundt materialkvalitet med tanke på instrumentbygging. På lørdagen var også den svenske lurmakeren Jan Nordkvist fra www.lurmakaren.se med og delte sin kunnskap om lurbygging med deltakerne. 

Steinar Moldal (til høyre) delte sin kunnskap om materialkvalitet. Bendik Smedåsgjelten Qvam og Jørn Styve deltar i diskusjonen. 

Teori, praksis og nyttige diskusjoner i plenum. Fra venstre: Øyvind Nyseth (Gjøvik spelmannslag), Eilif Gundersen, Karstein Grønnesby og Bendik Smedåsgjelten Qvam

Det meste av tiden ble brukt til praktisk arbeid i verkstedet. Med utgangspunkt i deltakernes tidligere samarbeid med Magnar, og tilgang til Magnar sine maler og verktøy jobbet gruppa seg fram til flere mer eller mindre ferdige lurer, og gjorde seg viktige erfaringer med prosessen underveis. Alle de ferdige lurene var spillbare, men ingen traff helt på C. Dette handler i stor grad om tilpasninger og erfaring med elementer som hva som er riktig lengde på luren og hva som er riktig diameter og lengde på strålen lufta blåses gjennom. Deltakerne fikk gode tips om disse problemstillingene av Jan Nordkvist. 

Jørn Styve huler ut stråle og endestykke på et av luremnene.

Skaving og høvling av luren

Påføring av never på lur. Oppbløtt never påføres stramt uten lim, og fester seg når neveren krymper igjen

Symposiet på Gjøvik har forhåpentligvis lagt grunnlaget for framtidig produksjon av lur basert på den tradisjonen Magnar Storbækken sto i.

Hva med andre deler av instrumentproduksjonen etter Magnar Storbækken?
 

Foto: Jan Nordkvist fra www.lurmakaren.se deler sin
kunnskap om lurbygging. Bendik Smedåsgjelten Qvam
og Eilif Gundersen følger med (foto: Jørn Simenstad)

Magnar Storbækkens produksjon av tradisjonsinstrumenter var omfattende. Selv om produksjonen av bukkehorn er ivaretatt av Bendik Smedåsgjelten Qvam og Karstein Grønnesby, og flere av deltakerne på symposiet jobber videre med å utvikle kunnskapen på produksjon av lur, så er det andre deler av Magnars produksjon som foreløpig ikke er tatt tak i. Dette gjelder både hans produksjon av ulike fløytetyper, med bein- og hornfløyter og Jotunfløyta som de antatt viktigste, og flere klarinettyper. Dette er deler av instrumentmakerarven etter Magnar Storbækken Norsk håndverksinstitutt i samarbeid med folkemusikk- og instrumentmakermiljøet ønsker å se nærmere på framover. 
Prosjektet har også fått støtte fra Mentorprosjektet til Forbundet Kysten, som er finansiert av Sparebankstiftelsen DNB.

Fra venstre: Bendik Smedåsgjelten Qvam, Jørn Simenstad, Karstein Grønnesby, Jørn Styve, Kjetil Storeheier Norheim og Eilif Gundersen.