Håndverk i nord

Tema var håndverk i nord og vi fikk høre en rekke eksempler på mangfoldet og ulike utfordringer og muligheter for fagene. 

Håndverk som levende kulturarv
Eivind Falk fra Norsk håndverksinstitutt ønsket velkommen til seminaret. Han orienterte innledningsvis om instituttets arbeid med å videreføre tradisjonelt håndverkskunnskap på ulike nivåer, gjennom:
Håndverksregisteret

•    Håndverksregisteret
•    Opplærings- og dokumentasjonsprosjekter
•    Verneverdige tradisjonshåndverksfag
•    Stipendiatordningen for håndverkere
•    Løfte håndverket
•    Arbeidet med UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarv  

Falk vektla spesielt den ferske rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen som ble lagt frem 1.juni 2023. Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner ble ledet av Dagfinn Høybråten. Høybråten har oppfordret organisasjonslivet til å bidra i arbeidet med samarbeid og forsoning. Her har vi som kultur- og håndverksorganisasjoner en viktig jobb å gjøre.

Einar Stamnes fra Norsk håndverksinstitutt gikk gjennom programmet for dagen og minnet om at det i år er 20- årsjubileum for Unescos konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. 

Stipendiatordningen
Leonardo Michelin- Salomon fra Norsk håndverksinstitutt fortalte om instituttets stipendiatordning og introduserte de to nye stipendiatene, smed Ida Skjæveland Moi og båtbygger Hallvard Heide, som hadde laget hver sin videopresentasjon.

Mangfoldig husflid i nord
Margrethe Ballo fra Norges Husflidslag snakket om den mangfoldige husfliden i nord. Her er noen sitater fra Ballos innlegg: 

«Fra Nordlands-porten til grensa mot Russland er det 1.700 km. Det vil si at vi har 1700 km med ulike dialekter, språk, skikker, mattradisjoner, drakttradisjoner, musikk, levesett og håndverk. Så her vet vi at det er 3000 ulike personer som sitter på forskjellig kunnskap innen husflid. MINST 3000.»

«Husflid og håndverket tjener på at vi kommer sammen, hører på hverandre, diskuterer og bygger nettverk og finner nye samarbeidspartnere. Det er slik vi vil klare å løfte håndverket sammen. Og jeg vil referere til Jon Godal: Håndverk er allmenndanning.»

Fuglan veit
Vi fikk så høre om prosjektet Fuglan veit, som ser på det nære forholdet mellom fugl og folk langs den nordnorske kysten og den viktige tradisjonelle kunnskapen. Sjøfuglprosjektet fra 1975-78 gir en viktig historisk bakgrunn for nyere prosjekter, blant annet innen bygging av hus for ærfugl og «krykkjehotell». Bente Sundsvold fra Universitetet i Tromsø og Ove Stødle fra Mearrasiida sjøsamisk senter presenterte samarbeidsprosjektet. 

Arctandria og istandsetting av naust
Arctandria Tromsø Kystlag ved Per Grov Eilertsen presenterte så sin aktivitet og foreningens område på Kvaløya: «Stakken». Vi fikk eksempler på foreningens aktiviteter innen håndverk og husflid og innen tradisjonell båtbruk og fiske. Det siste prosjektet er istandsetting av fembøringsnaustet, et skjelternaust med tømra knuter og sperretak. De er interessert i kontakt med aktuelle håndverksmiljøer til dette arbeidet.

Manndalsgrena - gammelt håndverk for framtiden
Astrid Solhaug fra Manndalen Husflidslag fortalte om den interessante historiske bakgrunnen for oppstadveven og tradisjonen med greneveving i Manndalen. Grenene har fått et nytt marked og en ny bruk, ettersom de har gått fra å være bruksgjenstander til nå å være mer til pryd.

Kvenøks og naust av bjørk
Lisa Vangen og Hans Erik Olsen presenterte aktuelle håndverksprosjekter ved Nord-Troms Museum. Kvenøks-prosjektet gjenskapte en øks fra 1700-tallet som har vært brukt særlig av kvenske håndverkere. 

Se en video om kvenøks-prosjektet her. 

Øksa skal, sammen med andre autentiske verktøy og metoder, brukes ved bygging av en kopi av et gammelt naust av bjørk, et særpreget stavlinenaust med laftede røst fra 1800-tallet. 

Håndverksutstillinger 
I pausen ble det tid til å se på interessante utstillinger som var arrangert av Margrethe Ballo fra Norges Husflidslag og Jorunn Løkvold fra Duodjeinstituhtta.

Nordreisa Husflidslag – Anne Karin Rosengren: Viste frem Reisedrakt og Kvendrakt, både for menn og kvinner. Hadde med sømprøver for å vise teknikker som er brukt i draktene. 

Birtavarre Husflidslag – Hege Renate Nilsen: Viste frem Kåfjordvotter, vevde ullsjal, skinnbelter og kråkesølv nøkkelringer, hadde også med ull fra Løvli Naturull. Ullkarderiet er i dag det eneste karderiet i Norge, og kanskje i verden, som ennå driver med uvasket ull. 

Manndalen Husflidslag – Astrid Solhaug: Hadde med tre Manndalsgrener som man kunne studere. Mer info om grene.
 

Husflidhåndverker Jorunn Løkvold (Kåfjord): viste frem sine arbeider i kråkesølvbroderi, skinn og tekstil. Hun hadde også med seg en lue, Gobbágahpir som brukes i Troms, og en Silbarahkka – sølvkrage, som tidligere ble brukt av kvinner ved festlige anledninger, spesielt bryllup. Dette er noe som så smått begynner å finne sin vei tilbake, og Jorunn har jobbet med en utstilling om brudeplagg gjennom sin jobb i Duodjeinstituhtta. 

Husflidhåndverker Jan-Kato Utby Bjørnsund (Bardu): Trearbeider, tredreiing. Han leker mye med form og farge som gir produktene et annet uttrykk enn en «vanlig bolle/fjøl/skål». Han har fått smaken på karveskurd og lager store krympebokser. Han lager også garnboller.

Fuglan veit-prosjektet viste fram dunharpe og hadde informasjon om laging av hekkekasse for fiskemåse og teist.

Creo og tradisjonshåndverkere
Creo - forbundet for kunst og kultur, ved Cathrine Nyheim, var også til stede med stand og informasjon.
 Les mer om arbeidet med bransjenettverk for tradisjonshåndverkere og anbefalingen om Creo.

Riksantikvarens Håndverksstrategi
Margret Lie Wessel fra Riksantikvaren informerte om arbeidet med den kommende Håndverksstrategien. Her ønsker man bred kontakt med håndverkere og håndverksmiljøer. 

Riksantikvarens Håndverksstrategi har som mål å foreslå sektorovergripende strategier som kan bidra til å øke tilgangen på håndverkere, kunnskap og kompetanse knyttet til kulturminner. Det er i dag mangel på håndverkere innenfor mange av håndverksfagene, og kunnskap er i ferd med å forsvinne. Det er en økning av klimarelaterte skader og det årlige vedlikeholdsbehovet er økende. Kunnskap om håndverk og materialer er avgjørende for god istandsetting og vedlikehold av freda og verneverdige bygninger, fartøy og anlegg.

I prosjektet vil det bli lagt opp til god dialog og medvirkning fra ulike miljøer; eiere og forvaltere i privat og offentlig sektor, håndverkere, museer og frivillige organisasjoner.

Kontaktinfo prosjektleder: margret.lie.wessel@ra.no  

Kulturminnefondets tilskuddsordninger
Simen Bjørgen fra Kulturminnefondet fortalte om Kulturminnefondets ulike tilskuddsordninger. Fondet arbeider for mest mulig geografisk og tematisk spredning, herunder er det også et ønske om flere prosjekter knyttet til etniske minoriteter. På Kulturminnefondets hjemmeside får man gode råd og tips og omtale av ulike prosjekter til inspirasjon.

Kvensk håndverk og byggeskikk
Direktør Mia Krogh fra Vadsø museum - Ruija kvenmuseum informerte om at museet søker etter ny håndverker. Museet driver vedlikehold, kurs, formidling og rådgivningstjenester. Søknadsfrist 2. juli.

Fortidsminneforeningens arbeid 
Eline Holdø fra Fortidsminneforeningen fortalte om «Håndlag» og andre prosjekter foreningen jobber med for å ivareta tradisjonshåndverket.

Mearrasiida og den sjøsamiske spissa
Ove Stødle fra Mearrasiida sjøsamisk senter i Billefjord fortalte om båttradisjoner i Porsangerfjorden og særlig bygging og bruk av den nordnorske spissa. Båtbygginga er støttet av Sparebankstiftelsen DNB gjennom Forbundet KYSTENS prosjekt Tradisjonsbåter - bygging og bruk.  Mearrasiida arbeider med mange sider av den levende kulturarven: håndverk og tradisjonell kunnskap, stedsnavn og ulike samarbeidsprosjekter.

Les mer om dette prosjektet, kvenøks-prosjektet og Fuglan veit på siden safeguardingpractices.com, en nettside for deling av erfaringer med vern av levende kulturarv i Norden og Baltikum.

Båter i Målselv
Harry Hillestad fra Midt- Troms Museum fortalte om prosjektet med å registrere båttyper fra de øvre delene av Målselvvassdraget. Båtene ble ofte bygget av innflyttere fra Gudbrandsdalen og Østerdalen, mens selve båttypene viser tydelige aner fra Sverige og Finland.

Arne André Solvang fra Jektefartsmuseet/Nordlandsmuseet fortalte om arbeidet med museets båtsamling. De jobber med å kartlegge, sikre og bevare samlingen, samt få et representativt utvalg av de mangfoldige båttypene. De har igangsatt et prosjekt for 3D-dokumentasjon av båter. Han nevnte også behovet for økt satsing på håndverk og behovet for framtidig samarbeid og ansvarsfordeling mellom Nordlandsmuseet, Museum Nord og Helgelandsmuseet.

Nordlandsbåten i krise
Båtbygger Arne-Terje Sæther snakket om den kritiske situasjonen som nordlandsbåten er i. Denne båttypen hadde tidligere en stor geografisk utbredelse og bruk, og er på mange måter et ikon for Nord-Norge. Hovedproblemet for nye båtbyggere som driver selvstendig er dårlig lønnsomhet i yrket. Sæther nevnte at en mulig løsning kan være måten museet Kystens Arv på Rissa er organisert: De har flere bein å stå på: de jobber både musealt og bygger båter mot et privatmarked. 

Håndverk i videregående skole
Jan Vestjord fra Bardufoss videregående skole holdt et innlegg om skolens tilbud innen Håndverk, design og produktutvikling og tanker framover. De fleste elevene som ønsker det, har fått læreplass. Både lærere og elever stilte opp på samlingen, noe som var svært gledelig. 

Hvis en i fremtiden ønsker dyktige håndverkere må barn møte dette i skolen. Skolen må samarbeide med nærings- og kulturliv for å gjøre opplæringen relevant for elevene og fremtiden. Da er det viktig at en har faglærer i skolen som er utdannet innenfor et håndverk, mye slik som faglærer innenfor kunst og håndverk, men også yrkesfaglærere på VGS. 
Eivind Falk nevnte utsagnet «En håndverker er som et brennende bibliotek». Vestjord kommenterer at det samme kan sies om faglærere innen håndverk i skolen. 
Se en informasjonsvideo fra studiet.

Sparebankstiftelsen DNB og Håndverksløftet
Tuva Løkse fra Sparebankstiftelsen DNB viste til satsingen Håndverksløftet. De ønsker å komme i kontakt med miljøer innen tradisjonshåndverk i nord og nevnte spesielt det samiske og kvenske miljøet. 

Hun oppfordrer alle interesserte i å lese mer om Håndverksløftet og å melde seg på nyhetsbrevet

Debatt om framtiden for håndverket - hva kan vi løfte sammen? Neste Løfte håndverket.
Under den felles debatten ble det diskutert en del viktige problemstillinger innen tradisjonshåndverket: 

Hvordan bedre økonomien? Kan museene ta en mer aktiv rolle? Burde man se de små, sårbare, tradisjonshåndverksfagene både som vernet kulturarv i en museal sammenheng, samtidig som håndverkerne leverer produkter som markedet etterspør?

Hvordan bedre vilkårene for tradisjonshåndverkere som ønsker å ta inn lærlinger?

Kan det være en idé å konsentrere seg om bygge videre på enkelte miljøer som kan bli nasjonale sentre innen sitt felt? Det jobbes med å se på muligheten for å bygge opp et senter for nordlandsbåten. Solvang fra Jektefartsmuseet nevnte museumssamarbeid som en måte å kartlegge aktuelle steder for ulike satsinger.

Oppsummering
Håndverkskunnskapen er sårbar fordi den sitter i personer. Det gamle vestafrikanske ordtaket om at en gammel håndverker er som et brennende bibliotek minner oss på det. Derfor må vi arbeide med å videreføre tradisjonsbærerens kunnskap til en ny generasjon. Denne konferansen har gjort oss oppmerksomme på at den levende kunnskapen om bygging av nordlandsbåt står i fare for å forsvinne. Situasjonen, slik vi har fått den beskrevet, er kritisk.  Vi har også fått eksempler på annen tradisjonell håndverkskunnskap som er i ferd med å forsvinne.  Gode vernetiltak som virker er derfor avgjørende for å sikre denne viktige delen av vår felles kulturarv for ettertiden:

• Opplæringstilskuddet for de verneverdige tradisjonshåndverksfagene må løftes betydelig slik at små bedrifter ikke taper penger på å ta inn en lærling. 
• Museene kan ta en sterkere rolle for arbeidet med å sikre også den immaterielle kulturarven. Det kan de gjøre ved å ansette tradisjonshåndverkere ved museet, det være seg båtbygger, gjørtler eller håndvever. Museene kan også hjelpe lokale tradisjonshåndverkere ved å satse mer på tradisjonshåndverk i museumsbutikken.
• Riksantikvarens pågående arbeid med en egen håndverkssatsing, Rapporten Kirkens særskilte verdier og Sparebankstiftelsen DNBs satsing Håndverksløftet, viser at flere nå ser behovet for å sikre også den levende håndverkskunnskapen.  Dette lover godt for arbeidet vårt med sammen å løfte håndverket, og det er viktig at vi som organisasjoner i feltet kan ta en aktiv rolle i dette viktige arbeidet.

Neste samling i Løfte håndverket
Håndverk i utdanning og skole er et viktig og aktuelt tema for neste Løfte håndverket. Den nye publikasjonen «Hode og hender. Læring, tillit og fellesskap i en mer praktisk skole» der kunnskapsminister Tonje Brenna er redaktør, ble nevnt som et godt utgangspunkt for aktuelle tema.

Følg med på våre nettsider og abonner gjerne på vårt nyhetsbrev for aktuell informasjon innen håndverk.
 
Neste Løfte håndverket blir på Maihaugen, og foreløpig dato er 17. oktober. Velkommen!