utallige timer med utprøving klaffet det endelig i dag.Det er deilig når man får en euforisk LYKKEFØLESE av det håndverket man jobber med i dager og år.
Har i lengre tid strevd litt med stucco lusstro overflaten da Smaltoen har hatt feil proporsjoner. Viser her noen bilder av prosessen der man lager denne pastaen som gjør det mulig å brenne pigmentmalingsfilmen fast i fresko overflaten uten at jernene svir seg fast.
Smaltoen er basert på en blanding av Marseille såpe som blander seg med siktet våtlesket kalk(16 år gammel Gotlandskalk)
Såpen varmes forsiktig opp før den helles i den ferdige kalkblandingen.
såpen vispes inn i kalken.
Stuccolusstro jernene ble varmet i flere timer på en oppvarmet kleberstein fra Nidarosdomen.
Sikting av smaltoen i fin sikt for å ta vekk spenning og evt.klumper.
Utprøving av forskjellige sluttpusser.En av de er en sunnmørsk variant av stucco lustro!
Farger og smalto testes og prøves ut på egne testplater for å kunne følge prosessen over tid.
Dette ga lykkefølelse, da lukt,lyd og farge stemte overens. Hjerne,kropp og hånd blir ett. 6.desember ble en herlig dag!!!!!
Se også
Utstilling AHO, fargens materialitet og egenart
Who is afraid of red and blue
Le Corbusier's colour keyboards replayed er Mette Loranges tittel på utstillingen som jeg har deltatt på i prosjektgalleriet ved Arkitekthøyskolen i Oslo.
Stucco Lustro vs Encausto med norske mineraler.
En liten hendig Italiensk mørtelblander gjør jobben lettere i småskala produksjon.
Atelieret er en god plass å jobbe i med fantastiske lysforhold, jeg gleder meg til hver dag i dette rommet!