Katarina Kierulf - leirmurer
Av: Hilde Ekeberg, 27.08.2026Hvordan kan kunnskapen som ligger i historiske jordhus forstås, gjenopplives og videreføres som robuste og anvendelige løsninger for dagens håndverkere? Det er spørsmålet Katarina Kierulf ønsker å svare på gjennom sitt stipendiatarbeid.
Jeg arbeider som leirepusser og jordbygger, og opplever i dag en markant økende interesse for bruk av leirepuss og jordgulv i både nybygg og rehabilitering. Samtidig står vi i Norge uten en levende håndverkstradisjon på dette feltet. Det finnes få fagmiljøer som jobber aktivt med norske jord- og leirebaserte blandinger, og mangel på oppdatert, praksisnær kunnskap gjør at vi i stor grad importerer ferdigprodukter fra utlandet, forteller Kierulf.
Ukjent bygningshistorie
Kierulf peker videre på at leirens plass i norsk bygningshistorie er lite kjent, til tross for at det finnes stående jordhus som i dag er over 200 år gamle. I forbindelse med gjenoppbyggingen etter andre verdenskrig ble det til og med etablert et eget jordhuskontor under Byggedirektoratet som skulle fremme bruken av leirjord som lokal ressurs, grunnet generell materialmangel.
– Den gangen handlet dette om mangel på tømmer og materialknapphet, mens det i dag handler om klimakrise. Behovet for å bygge mer lokalt, sirkulært og ressursbevisst er enda mer presserende. Leirjord er et av svært få byggematerialer som kan gjenbrukes uendelig uten tap av egenskaper, kun ved tilførsel av vann. Dette gjør leirjord til et viktig materiale i den sirkulære fremtiden som byggebransjen nå må bevege seg inn i, sier Kierulf, som gleder seg til å ta fatt på prosjektet.