Et prosjekt som har løftet hele tømrerfaget

Åsmund Stormoen har vært tømrerstipendiat og har jobbet med Takrytterprosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk håndverksinstitutt og Riksantikvaren. Målet med prosjektet har vært å bygge en kopi av takrytteren på Borgund stavkirke sammen med tradisjonsbærer Hans Marumsrud.

Marumsrud var en del av Riksantikvarens stavkirkeprogram, som var et omfattende bevaringsprogram i perioden 2001–2015. Han er dermed en av håndverkerne i Norge med mest kunnskap om stavkirkenes oppbygning og konstruksjon.

Åsmund Stormoen, tømrer.

Kunnskapsoverføring

Nettopp kunnskapsoverføringen har vært verdifull for Åsmund Stormoen.

– Nå har jeg snakket mye om takrytteren, men den er faktisk bare biproduktet av dette stipendiatprosjektet. Det har vært kunnskapsoverføringen som har vært det viktigste. Når det er sagt, har også byggingen vært en veldig god metode for å få frem alle spørsmål som vi har diskutert og undret oss over sammen, fortalte Stormoen til sensorer og øvrige tilhørere på den avsluttende prøven.

I tillegg til å bygge kopien av takrytteren har de to brukt mye tid på å besøke alle stavkirkene og studere dem sammen. De har også gått gjennom Hans Marumsruds dokumentasjonsmateriale.

Til sammen har dette gitt Åsmund Stormoen et bredt og grundig kunnskapsgrunnlag om stavkirkebygging og stavkirkekonstruksjon.
 

Verktøy

En annen metode som Stormoen trekker frem som særlig nyttig, var grubleseminaret rundt utformingen av skjeboret.

Ut fra undersøkelser de har gjort på flere kirker, har de sett til dels svært dype hull med parallelle kanter. Dette er en sterk indikasjon på at hullene har vært boret med et skjebor og ikke en konisk navar.

Åsmund var i utgangspunktet skeptisk til skjeboret og hvor effektivt det var. Men etter et grubleseminar med tømrere og smeder, der smedene smidde skjebor som kunne testes direkte, ble han overrasket.

– Jeg hadde virkelig undervurdert verktøyets kompleksitet, fortalte Stormoen.

Han ble også overrasket over hvor godt og effektivt verktøyet var, og hvor mye man kan få gjort i løpet av et par dager når smeder og tømrere jobber sammen for å diskutere og teste utforming og slip.
 

Tilbakemeldingene fra sensorene
 

Etter at tømrerstipendiaten hadde demonstrert spretteljing, vist frem en rikholdig verktøysamling og fortalt om arbeidet med takrytteren, var det tid for at sensorene Trond Oalann og Alexander Myrseth kunne trekke seg tilbake for å diskutere sine umiddelbare tilbakemeldinger.

Myrseth trakk frem hvordan Stormoen begynte med svært vide og åpne problemstillinger, for så å snevre seg gradvis inn. Han var særlig begeistret for kunnskapsoverføringen som har skjedd gjennom prosjektet.

– Dette prosjektet har bidratt til å gi ny innsikt i deler av tømrerfaget. Det gjelder både tilvirkning av emner, fremgangsmåte og rekkefølgen ting skal gjøres i. Dere har gitt oss ny kunnskap om selve stavkirkebyggeriet.

Trond Oalann åpnet med å si at prosjektet befinner seg på et meget høyt håndverksmessig nivå.

– Jeg er imponert over ditt refleksjonsnivå og forståelsen både for verktøy, prosess og konstruksjon. Det at det finnes spørsmål som faktisk ikke kan besvares, pleier det å ta lang tid å finne ut. Men du er der allerede. Jeg vil bare si til deg: Hold på nysgjerrigheten, fortsett å stille spørsmål.

Oalann har lang fartstid som sensor innenfor fagskolesystemet.

– Vi gir ikke karakterer her, men når jeg har vært sensor på fagskolen, har jeg veldig sjelden gitt ut karakteren A. Den skal henge høyt. Jeg mener at et prosjekt må evne å løfte hele faget for å få toppkarakter. Dette er et prosjekt som har løftet tømrerfaget, avslutter Oalann.

Vi gratulerer Åsmund Stormoen med vel gjennomført stipendiatprosjekt.

Tre tidligere tømrerstipendiater: Trond Oalann (2003-2006), Åsmund Stormoen (2023-2026), Hans Marumsrud (1995-1998).