Satsing på storurmakerfaget
Kirkebevaringsfondet har gitt solid støtte til et kunnskaps- og kompetanseprosjekt blant landets få storurmakere. – Dette er en fantastisk nyhet med uvurderlig betydning for faget, sier instituttleder Eivind Falk på Håndverksinstituttet.
Opplæringskontoret for små håndverksfag søkte om 400.000 kr på vegne av storurmakerne og fikk full pott. Håndverksinstituttet støtter prosjektet med 50.000 kr og administrativ bistand. I løpet av 2026 skal storurmakerne dokumentere 15 av landets tårnur i listeførte kirker, fra Vadsø i nord til Kragerø i sør.
Terje Skaugvold er svært glad for at Kirkebevaringsfondet satser på storurmakerfaget.
Pangstart for lærling
En av opplæringskontorets lærlinger har en helt sentral rolle i prosjektet. Andreas Vaagland skal avlegge fagprøve som urmaker i juni, i lærebedriften til Terje Skaugvold i Sulitjelma. Neste år er planen hans å begynne på et fagløp som ennå ikke eksisterer. Storurmakerfaget ble nedlagt i 2020, men skal gjenoppstå som tårn- og fasadeurmakerfag i 2027. Da vil Andreas allerede ha samlet masse kunnskap. Takket være støtten fra Kirkebevaringsfondet får han i 2026 reise rundt sammen med læremester Terje Skaugvold og besøke tårnur i 15 kirker. De skal dokumentere tilstanden til urene og i etterkant skrive tilstandsrapporter. To andre storurmakere skal også være med på prosjektet, deriblant vår tidligere stipendiat Erik Magnus Mørk. De tre etablerte storurmakerne ser frem til å få fordype seg i fellesskap og lære av hverandre.
Mange ringvirkninger
Prosjektet vil gi en rekke positive ringvirkninger. Mens storurmakerne og lærlingen får ny kunnskap, så får de 15 kirkeeierne en gratis tilstandsrapport. Rapporten kan i neste omgang brukes som grunnlag for å søke Kirkebevaringsfondet om støtte til å reparere tårnur. Dette vil gi flere oppdrag til storurmakere, og dermed være med på å styrke et verneverdig tradisjonshåndverksfag. Og sist, men ikke minst, så får befolkningen rundt kirkene et korrekt ur å forholde seg til. Nesten halvparten av landets kirkeur går feil eller har stått stille i flere tiår. Reparasjonsforsøk utført av velmenende, men ukyndige hender har ofte gjort vondt verre, og kirkeeiere har så mange presserende vedlikeholdsoppgaver at tårnur forståelig nok ikke har blitt høyt prioritert. Men med Kirkebevaringsfondet blir det nye tider for både tårnurene og de spesialiserte håndverkerne som reparerer dem.