Stipendiat i innspurten

Hallvard i arbeid.

Det er lørdag, men likevel yrer det av liv på verkstedet til Geitbåtmuseet i Valsøybotn. Tre unge båtbyggere banker og borer og høvler på båter i ulike byggetrinn. Ingen av håndverkerne ser ut til å bry seg nevneverdig om at folk flest tar fri når det er helg.

–  Jeg bygger båt fordi jeg synes det er artig. Men det betyr utrolig mye at arbeidet vårt blir verdsatt. At jeg fikk bli stipendiat, har gjort det lettere å satse på dette yrket, og det har hatt enorme ringvirkninger for driften på Geitbåtmuseet, forteller Heide.

Et nåløye

Håndverksinstituttet har siden 1995 ansatt rundt 30 stipendiater innen ulike tradisjonshåndverk. Til enhver tid er det totalt seks stipendiater, med to som avslutter og to som starter hver høst. Det er en svært attraktiv ordning med mange søkere fra hele landet. I 2022 var Hallvard Heide én av to håndverkere som slapp gjennom nåløyet. Da fikk han en unik mulighet til å fordype seg i eget håndverk gjennom tre år. Han valgte å se nærmere på den største av de tradisjonelle nordmørske geitbåtene – de store, havgående torskegarnsbåtene med rigg og seil. Heide ønsker å finne ut hvordan de ble bygget og hvordan de ble seilt. Arbeidet startet med grundig dokumentasjon, deretter bar det ut i skogen for å finne materialer. Underveis har han hentet inn verdifulle innspill fra andre trebåtbyggere. Noen ganger har rådene spriket i alle retninger. Da må han teste ut selv hva som fungerer. To år ut i stipendiatperioden er båten nesten ferdig bygd, og Heide er godt i rute i starten av sitt tredje og avsluttende år.

Geitbåt til Cuba

I september er planen å samle en ivrig gjeng seilere og seilmakere til seminar i Kristiansund. Der skal de forske seg frem til det optimale lårseilet for båten Heide bygger. Så skal han finne frem nål og tråd og begynne å sy. Utpå høsten håper Heide å kunne sjøsette den største geitbåten som er laget i nyere tid. Til våren skal det seiles. I september neste år skal han holde sin avsluttende presentasjon, og da blir det nok også seiling involvert, i tillegg til et foredrag for sensorer og andre tilhørere. På litt lengre sikt har han en drøm om å samle et mannskap på seks-sju og seile torskegarnsbåten til Cuba. Det blir den ultimate testen på sjøegenskapene til stipendiatprosjektet.

Oppsving

Hallvard Heide bygger torskegarnsbåten i verkstedet til Geitbåtmuseet, der han var ansatt i full stilling før han ble stipendiat. Han har fortsatt en deltidsstilling ved museet, og Heide forteller at stipendiatprosjektet har satt i gang en formidabel snøballeffekt i båtbygger-bygda. Som vikar for Heide ansatte museet Aage Arnold Haugan, som har fagbrev som trebåtbygger. Da museet fikk forespørsel om å lage tre båter til leirskolen på Bjørnsund, fikk de økonomi til også å ta inn lærlingen Eivind Nielsen. Men når staben økte fra én til tre båtbyggere med flere større prosjekter, ble det trangt om plassen. Geitbåtmuseet søkte Sparebankstiftelsen DNB og fikk støtte til å utvide verkstedet. Den økte aktiviteten førte også til at museet investerte i ei flott sag, som både stipendiaten og de andre museumshåndverkerne har stor nytte av. Det er gledelig at stipendiatordningen for håndverkere kan bidra til slike positive ringvirkninger. Ifølge Heide har dette skapt både optimisme og oppsving i trebåtmiljøet i Valsøybotn, som i tillegg til museumshåndverkerne består av ei forening med ivrige og dyktige privatpersoner.